Signe Scheel (1860–1942): Forskjell mellom sideversjoner

(Ny side: {{thumb|Undesløs Signe Scheel.jpg|«Undesløs» av Signe Scheel (1888). Maleriet viser skrivergården på Kapp, som var familiens hjem.}} {{thumb|Johan og Axel Scheel.jpg|Signe Scheels...)
 
Linje 27: Linje 27:
Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med med et lite fall etter århundreskiftet.
Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med med et lite fall etter århundreskiftet.


[[Teater Innlandet]] satte i 2011 opp stykket ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble vist på gården [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]], der man nå finner Peder Balke-senteret.
[[Teater Innlandet]] satte i 2011 opp [[Elin Tinholt]]s stykke ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble vist på gården [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]], der man nå finner Peder Balke-senteret.


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==