Skribenter
15 705
redigeringer
Tillegg
(Tillegg) |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i [[Harstad]]. Han var så å si født inn i byggebransjen da faren John Bjørhovde var byggmester. Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale bygårder i Harstad vitner om det. Men også de mange villaene med sitt særegne uttrykk står fortsatt og vitner om hans stilsikre sans. Han tegnet også villaer i andre kommuner. | Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i [[Harstad]]. Han var så å si født inn i byggebransjen da faren John Bjørhovde var byggmester. Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale bygårder i Harstad vitner om det. Men også de mange villaene med sitt særegne uttrykk står fortsatt og vitner om hans stilsikre sans. Han tegnet også villaer i andre kommuner. | ||
Bjørhovde var representant for en [[jugendstil]] som langt på vei hadde sett sin beste tid. Så den vi finner i Harstad er ikke så svulmende jugend, men mer en slags senjugend der en enkelt hovedform brytes av buede gavler, karnapper, avrundet vindusform og utstikkende dekor. Smakfullt og aldri overdrevent. | |||
Karakteristisk for jugendstilen er bygningsmaterialet med detaljer i puss eller sandstein. De dekorative ledd ble gjerne lagt utenpå fasaden og skapte en fin relieffvirkning. Utradisjonelle vindusformer, svært ofte med småruter i øvre del, utbuende karnapper og avrundede hushjørner, særpregede gavlutforminger og dekorativ ornamentikk. Kort sagt en vital og underholdende stil. | |||
Bjørhovde grep på 1930-tallet også tak i funksjonalismens teorier og uttrykkform, ribbet for all unødig pynt. [[Harstad sykehus]]' bygg fra 1938 kan stå som et eksempel på det. | |||
I 1930-årene hadde Harstad planer om eget kirkebygg etter at Indremisjonens hus, Bethel, hadde tjenestegjort som byens interimskirke. Bjørhovde ble da engasjert og hadde tegningene klare. Man så kom krigen og planene måtte legges bort. Etter krigen var det mange byggeprosjekter som måtte gå foran kirkebygging. Og da byggeplanene ble tatt opp igjen midt på 1950-tallet, var Bjørhovdes tegninger uaktuelle og Jan Inge Hovigs tegninger ble foretrukket for det nye kirkebygget. | I 1930-årene hadde Harstad planer om eget kirkebygg etter at Indremisjonens hus, Bethel, hadde tjenestegjort som byens interimskirke. Bjørhovde ble da engasjert og hadde tegningene klare. Man så kom krigen og planene måtte legges bort. Etter krigen var det mange byggeprosjekter som måtte gå foran kirkebygging. Og da byggeplanene ble tatt opp igjen midt på 1950-tallet, var Bjørhovdes tegninger uaktuelle og Jan Inge Hovigs tegninger ble foretrukket for det nye kirkebygget. | ||
| Linje 50: | Linje 56: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år:1903-1953''. Utgitt av Harstad kommune 1953. | *[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år: 1903-1953''. Utgitt av Harstad kommune 1953. | ||
*[[Karlsen, Malvin]]: ''Frisk strid for sykehus:Harstad sykehus 1900-1985''. Harstad 1985. | *[[Karlsen, Malvin]]: ''Frisk strid for sykehus:Harstad sykehus 1900-1985''. Harstad 1985. | ||
*Harstad Tidende 6. november 1959. Dødsannonse. | *Harstad Tidende 6. november 1959. Dødsannonse. | ||
*Fremmerlid, Astrid: «Gamle hus, en ressurs i nærmiljøet.» i Ola Bruuns bok ''Bylandskap Harstad 100 år''. 2004. | |||
{{DEFAULTSORT:Bjørhovde, Sigurd}} | {{DEFAULTSORT:Bjørhovde, Sigurd}} | ||