Sigurd Bjørhovde

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Sigurd Bjørhovde. En arkitekt som har satt varige spor etter seg i Harstad.

Sigurd Leander Bjørhovde (født 28. januar 1888 i Vika i Harstad, død 4. november 1959) var arkitekt og tegnet mange bygg i Harstad og omegn. Han var gift med Magnhild Bjørhovde (født 6. august 1890, død 16. mai 1963). De hadde to barn: Bodil og John. Bjørhovde var sønn av byggmester John Sivert Bjørhovde (1854-1926), Sama. Han kom fra Eid i Nordfjord og ble gift med Kirsten Oline Olsdtr. fra Alvestad, (født 29. juni 1864, død 28. februar 1947). De bodde i Vika og deretter på Ringberg før de kjøpte en parsell på Sama som senere ble parsellert ut i tomter.

Etter å ha vært assistent hos Lars Solberg ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1913 til 1916, drev han arkitektpraksis i Harstad i perioden 1917-1959.

Sigurd Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i Harstad. Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale bygårder i Harstad vitner om det. Men også de mange villaene med sitt særegne uttrykk står fortsatt og vitner om hans stilsikre sans. Han tegnet også villaer i andre kommuner.


Bjørhovde var representant for en jugendstil som langt på vei hadde sett sin beste tid. Så den vi finner i Harstad er ikke så svulmende jugend, men mer en slags senjugend der en enkelt hovedform brytes av buede gavler, karnapper, avrundet vindusform og utstikkende dekor. Smakfullt og aldri overdrevent.

Karakteristisk for jugendstilen er bygningsmaterialet med detaljer i puss eller sandstein. De dekorative ledd ble gjerne lagt utenpå fasaden og skapte en fin relieffvirkning. Utradisjonelle vindusformer, svært ofte med småruter i øvre del, utbuede karnapper og avrundede hushjørner, særpregede gavlutforminger og dekorativ ornamentikk. Kort sagt en vital og underholdende stil.

Bjørhovde grep på 1930-tallet også tak i funksjonalismens teorier og uttrykkform, ribbet for all unødig pynt. Harstad sykehus' bygg fra 1938 kan stå som et eksempel på det.

I 1930-årene hadde Harstad planer om eget kirkebygg etter at Indremisjonens hus, Bethel, hadde tjenestegjort som byens interimskirke. Bjørhovde ble da engasjert og hadde tegningene klare. Man så kom krigen og planene måtte legges bort. Etter krigen var det mange byggeprosjekter som måtte gå foran kirkebygging. Og da byggeplanene ble tatt opp igjen midt på 1950-tallet, var Bjørhovdes tegninger uaktuelle og Jan Inge Hovigs tegninger ble foretrukket for det nye kirkebygget.

Sigurd Bjørhovde var en av personene bak stiftelsen av ungdomslaget «Trondarnes» den 30. april 1905. Bjørhovde var også aktivt medlem av Harstad Håndverkerforening og var styreformann i 1920.

Han er gravlagt på Harstad gravlund.

Noen bygg tegnet av Sigurd Bjørhovde:

Strandgata 15 ble bygd for fargehandler Harald Schjelderup Hansen i 1916.
Foto: Gunnar Reppen (2008.).
Havnevesenets administrasjonsbygning, bygd 1919. Bygningens fasader ble pusset opp i 2009.
Foto: Gunnar Reppen 2012.
Havnegata 23 A, bygd 1917.
Foto: Gunnar Reppen (2012.).
Sorenskriver Alf Haalands hus i Åsveien 31, bygd i 1929.
Foto: Gunnar Reppen (2008.).
Hålogalandsgate 23 sett fra sørvest.
Gunnar Reppen (2012.)
Hålogalandsgate 23 sett fra sørøst.
Foto: Gunnar Reppen (2008.).
Hålogalandsgate 25 A sett fra sørvest.
Foto: Gunnar Reppen (2012.).
Hålogalandsgate 25 A sett fra sørøst.
Foto: Gunnar Reppen (2008.).
Metodistkirka Harstad ble bygd i 1922 på det som den gang ble betegnet som Skarpvollen.
Gunnar Reppen (2008.)
Harstad Folkeskole
Foto: Gunnar Reppen (2009.).
Sandtorg kirke
Foto: Gunnar Reppen (2012.).
Gullhaugen Sanatorium
Foto: B. Slagstad.
Harstad sykehus fra 1938.
Gunnar Reppen (2011.)
Harstad sykehus tilbygg 1930. Fasaden som vender inn mot gårdsplassen
Foto: Gunnar Reppen (2012.).
Borkenes folkeskole.
Foto: Gunnar Reppen (2012.).
Evensen-gården i Harstad sentrum.
Foto: Harstad Tidende.
Andreas Linds gate 18.
Gunnar Reppen (2012.)

Kilder

  • Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år: 1903-1953. Utgitt av Harstad kommune 1953.
  • Karlsen, Malvin: Frisk strid for sykehus:Harstad sykehus 1900-1985. Harstad 1985.
  • Harstad Tidende 6. november 1959. Dødsannonse.
  • Fremmerlid, Astrid: «Gamle hus, en ressurs i nærmiljøet.» i Ola Bruuns bok Bylandskap Harstad 100 år. 2004.
  • Protokoll for ungdomslaget «Trondarnes».
  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956.
  • Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes.
  • Samtale med Randi Stenersen okt. 2012.