Skribenter
95 257
redigeringer
→Liv og virke
(riksmålsmann) |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Sigurd Hoel vokste opp i Nord-Odal, der faren var lærer og kirkesanger, og hadde sin egen gård. Etter folkeskolen ble Hoel sendt til [[Ragna Nielsens skole]] i [[Kristiania]], hvor han tok examen artium i 1909. | Sigurd Hoel vokste opp i Nord-Odal, der faren var lærer og kirkesanger, og hadde sin egen gård. Etter folkeskolen ble Hoel sendt til [[Ragna Nielsens skole]] i [[Kristiania]], hvor han tok examen artium i 1909. | ||
Etter artium begynte Hoel å studere realfag, samtidig som han arbeidet som lærer. Han var aktiv i studentmiljøet, og var blant annet styremedlem i Studentersamfundet og medarbeider i studentbladet ''Minerva''. Hoel avbrøt studiene i 1917 uten å ha tatt noen eksamen. Samme år vant han førstepris i en nordisk novellekonkurranse, og ble tilknyttet ''Social-Demokraten'' (det senere [[Arbeiderbladet]]) som teater- og litteraturanmelder. I 1931 gikk han over til [[Dagbladet]], der han virket som kritiker frem til 1936. | Etter artium begynte Hoel å studere realfag, samtidig som han arbeidet som lærer. Han var aktiv i studentmiljøet, og var blant annet styremedlem i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet]] og medarbeider i studentbladet ''Minerva''. Hoel avbrøt studiene i 1917 uten å ha tatt noen eksamen. Samme år vant han førstepris i en nordisk novellekonkurranse, og ble tilknyttet ''Social-Demokraten'' (det senere [[Arbeiderbladet]]) som teater- og litteraturanmelder. I 1931 gikk han over til ''[[Dagbladet]]'', der han virket som kritiker frem til 1936. | ||
1918–1919 var Hoel dessuten redaksjonssekretær i Ragnvald Blix' vittighetsblad ''Exlex'', og i 1919 ble han sekretær i Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi). Sekretærstillingen hadde han til 1924, samtidig som han var medredaktør av det kommunistiske tidsskriftet ''Mot Dag''. | 1918–1919 var Hoel dessuten redaksjonssekretær i Ragnvald Blix' vittighetsblad ''Exlex'', og i 1919 ble han sekretær i Videnskabsselskabet i Kristiania (nå [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]). Sekretærstillingen hadde han til 1924, samtidig som han var medredaktør av det kommunistiske tidsskriftet ''[[Mot Dag (tidsskrift)|Mot Dag]]''. | ||
Fra 1920 var Hoel også delvis knyttet til det da danskeide Gyldendal forlag som konsulent. Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1925 fortsatte Hoel sin tilknytning til forlaget, som skiftet navn til Gyldendal Norsk Forlag. I 1931 ble han forlagets hovedkonsulent, en stilling han hadde resten av sitt liv. Mellom 1929 og 1959 redigerte Hoel forlagets | Fra 1920 var Hoel også delvis knyttet til det da danskeide Gyldendal forlag som konsulent. Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1925 fortsatte Hoel sin tilknytning til forlaget, som skiftet navn til Gyldendal Norsk Forlag. I 1931 ble han forlagets hovedkonsulent, en stilling han hadde resten av sitt liv. Mellom 1929 og 1959 redigerte Hoel forlagets «gule serie» av moderne utenlandske romaner. | ||
Som skjønnlitterær forfatter debuterte Hoel i 1922 med novellesamlingen ''Veien vi gaar''. Sitt litterære gjennombrudd fikk han med romanen ''Syndere i sommersol'' (1927, filmatisert 1934). I 1931 vant han andrepris i en nordisk romankonkurranse utlyst av Gyldendal med romanen ''En dag i oktober''. | Som skjønnlitterær forfatter debuterte Hoel i 1922 med novellesamlingen ''Veien vi gaar''. Sitt litterære gjennombrudd fikk han med romanen ''Syndere i sommersol'' (1927, filmatisert 1934). I 1931 vant han andrepris i en nordisk romankonkurranse utlyst av Gyldendal med romanen ''En dag i oktober''. | ||