322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Som skjønnlitterær forfatter debuterte Hoel i 1922 med novellesamlingen ''Veien vi gaar''. Sitt litterære gjennombrudd fikk han med romanen ''Syndere i sommersol'' (1927, filmatisert 1934). I 1931 vant han andrepris i en nordisk romankonkurranse utlyst av Gyldendal med romanen ''En dag i oktober''. | Som skjønnlitterær forfatter debuterte Hoel i 1922 med novellesamlingen ''Veien vi gaar''. Sitt litterære gjennombrudd fikk han med romanen ''Syndere i sommersol'' (1927, filmatisert 1934). I 1931 vant han andrepris i en nordisk romankonkurranse utlyst av Gyldendal med romanen ''En dag i oktober''. | ||
Under okkupasjonen deltok Hoel aktivt i motstandsarbeid. Han måtte søke ly i hjembygda, før han flyktet til Sverige. I Sverige begynte han arbeidet med okkupasjonsromanen ''Møte ved milepelen'', som utkom i 1947. Hoels siste roman var ''Trollringen'' fra 1958, der handlingen er lagt til en avstengt bygd på Østlandet i begynnelsen av 1800-tallet. | Under okkupasjonen deltok Hoel aktivt i motstandsarbeid. Han måtte søke ly i hjembygda, før han flyktet til Sverige. I Sverige begynte han arbeidet med okkupasjonsromanen ''Møte ved milepelen'', som utkom i 1947. Hoels siste roman var ''Trollringen'' fra 1958, der handlingen er lagt til en avstengt bygd på Østlandet i begynnelsen av 1800-tallet. Selv om historien i Hoels roman er en helt annen, er den inspirert av henrettelsen av [[Kristian Halvorsen Sand (1809–1833)|Kristian Halvorsen Sand]] på [[Retterstedet (Nord-Odal)|retterstedet]] like ved Hoels barndomshjem i 1833. | ||
Hoel var medstifter av [[Forfatterforeningen av 1952]] i protest mot samnorskpolitikken, og han var formann for [[Riksmålsforbundet]] 1956–1959. | Hoel var medstifter av [[Forfatterforeningen av 1952]] i protest mot samnorskpolitikken, og han var formann for [[Riksmålsforbundet]] 1956–1959. | ||