323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sigurd Ribbung]]''' (født [[1203]], død [[1226]]) var under borgerkrigstiden tronpretendent til den norske tronen. | '''[[Sigurd Ribbung]]''' (født [[1203]], død [[1226]]) var under borgerkrigstiden tronpretendent til den norske tronen.Han var leder for [[ribbungene]], som på sett og vis var en fortsettelse av [[baglerne]]. Sigurd Ribbung hevdet han var sønn av [[Erling Steinvegg]], og dermed sønnesønn av [[Magnus Erlingsson]]. Tilnavnet Ribbung kommer fra norrønt ''ribbaldi'', som betyr 'villstyring' eller 'voldsmann'. | ||
Han var leder for [[ribbungene]], som på sett og vis var en fortsettelse av [[baglerne]]. Sigurd Ribbung hevdet han var sønn av [[Erling Steinvegg]], og dermed sønnesønn av [[Magnus Erlingsson]]. | |||
Ribbungene klarte bare å få makt på [[Romerike]] og i deler av [[Hedmark]]. Sigurd | Ribbungene klarte i første omgang bare å få makt på [[Romerike]] og i deler av [[Hedmark]] da de begynte sitt opprør vinteren 1219/1220. Sigurd ble utropt til konge, og tok sete på [[Frognøya]] i [[Tyrifjorden]]. Selv om opprøret ikke spredde seg til andre deler av landet, måtte det settes inn store ressurser for å holde stand. I 1223 ble det inngår forlik mellom Sigurd Ribbung og [[Håkon IV Håkonsson]]. Sigurd deltok på et riksmøte i [[Bergen]], der han ikke nådde fram med sine krav. Dermed brøt han forliket, og i løpet av de neste to årene spredte et nytt ribbungopprør seg til andre deler av [[Østlandet]]. Kongens styrker ble slått flere ganger, og birkebeinerne måtte trekke seg nedover i [[Vika (Oslofjordområdet)|Viken]]. En av ribbungene styrker var at de unngikk større trefninger og slag, og i stedet angrep mindre avdelinger, sveiter, i en form for geriljakrigføring. | ||
[[Kategori:Personer | I 1225 ble [[Skule Bårdsson]] henta ned til Østlandet for å bekjempe ribbungene. Sigurd inviterte da til samtaler på [[Hamar]], der han tilbød forlik og deling av landet. Både Skule jarl og erkebiskop [[Peter av Husastad]] oppfordra til forlik, og det var en tydelig splittelse blant birkebeinerne. | ||
Våren 1226 hadde ribbungene kontroll over [[Opplanda]], og Sigurd følte at det var tid for å ta sete i [[Middelalderens Oslo|Oslo]]. Det ble gjort en avtale med birkebeinernes jarl, og erkebiskopen ga sin tilslutning til denne. Da Sigurd Ribbung ble drept i [[Oslo]] i 1226, forsøkte ribbungene å holde det hemmelig. Først etter en tid ble det klart at Sigurd var død, og [[Knut Håkonsson (1208–1261)|Knut Håkonsson]], sønn av [[Håkon Galen]], ble tatt til konge. Året etter ble ribbungene nedkjempet etter flere trefninger med kongsmakten. Knut måtte inngå forlik, og ble senere kongens jarl og militær leder på Østlandet. | |||
== Kilder og litteratur == | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Borgerkrigstida]] | [[Kategori:Borgerkrigstida]] | ||
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]] | |||
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]] | |||
* Arstad, Knut Peter Lyche: [https://nbl.snl.no/Sigurd_Erlingsson_Ribbung Sigurd Erlingsson Ribbung] i ''Norsk biografisk leksikon''. | |||
{{bm}} | |||
{{DEFAULTSORT:Sigurd Ribbung}} | |||