Sigvart Theodor Dahl: Forskjell mellom sideversjoner

I 1884 arbeider han i kobbergruvene på Buttedal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark.  

I 1887 til 1890 er han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene.  

I 1891, flytter familien til [[Visnes kobbergruver]] på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 menneske i gruvene og til sammen bodde over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa, en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn råkobber.

I 1892 sender Sigvart et brev med jobbforespørsel til [[Kongsberg Sølvverk]] med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren får jobben. Gruvene blir driftet helt opp til vår tid og som har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Sigvart har, i likhet med sin far hode for regnskap.

I 1900 har han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bor sammen med kone og syv på Sandsværmoen og i følge folketellingen eide de 23 høns.

I 1911 rammer  en tragedie familien, yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer skal svømme over Lågen en augustdag, han blir tatt av strømmen fikk krampe og drukner.

I 1916 dør Sigvart av strupekreft Vor Frues Hospital i Oslo samme byen som han var født.

Maleriet av Sigvart er donert til Norsk Bergverksmuseum av familien Hennig.{{thumb|Familien Dahl 1900.jpg|Familien Dahl 1900|A.Andersen. Kongsberg.}}

[[Kategori:Personer]]

[[Kategori:Gruver]]

[[Kategori:Kongsberg kommune]]

[[Kategori:Askim kommune]]

[[Kategori:Bømlo kommune]]

[[Kategori:Fødsler i 1858]]

[[Kategori:Dødsfall i 1916]]

{{bm}}