Sigvart Theodor Dahl: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
==== Kilder: Fam.Dahl/Jensen, Digitalarkivene, folketellinger, kirkebøker ==== | ==== Kilder: Fam.Dahl/Jensen, Digitalarkivene, folketellinger, kirkebøker ==== | ||
[[Kategori:Gruver]][[Kategori:Kongsberg kommune]][[Kategori:Askim kommune]][[Kategori:Bømlo kommune]] | [[Kategori:Gruver]][[Kategori:Kongsberg kommune]][[Kategori:Askim kommune]][[Kategori:Bømlo kommune]][[Kategori:Gravminner]] | ||
Sideversjonen fra 12. jun. 2017 kl. 07:42
Født i Oslo 1858. Bergingeniør/forvalter og bokholder. Død i Oslo i 1916, 59 år gml.
Sigvart var eldste sønn av fourer og gruve eier Anders Zakariassen Dahl. I sin barndom bodde han på Ringnes skysstasjon i syd enden av Gjersjøen. Ungdomstiden tilbragte han i Askim ved farens Rom Nikkelverk.
I 1875 reiste han fra Askim til Bergakademiet i Freiburg, Tyskland, 17 år gml.
Her ble han immatrikulert med studentnummeret: 2802. De er usikkert om han fullførte studiet, da gruvene i Askim gikk konkurs på denne tiden. Han gifter seg med sin Martha rundt 1883.
I 1884 arbeider han i kobbergruvene på Butterdal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark. I 1887 til 1890 er han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene. I 1891, flytter familien til Visnes kobbergruver på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 menneske i gruvene og til sammen bodde over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa, en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn rågodskobber. I 1892 sender Sigvart et brev med jobbforespørsel til Kongsberg Sølvverk med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren får jobben. Gruvene blir driftet helt opp til vår tid og har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Sigvart har, i likhet med sin far hode for regnskap. I 1900 har han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bor sammen med kone og syv på Sandsværmoen og i følge folketellingen eide de 23 høns. I 1911 rammer en tragedie familien, yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer skal svømme over Lågen en augustdag, han blir tatt av strømmen fikk krampe og drukner. I 1916 dør Sigvart av strupekreft Vor Frues Hospital i Oslo samme byen som han var født.
Maleriet av Sigvart er donert til Kongsberg Bergmuseum av familien Hennig.
Barnas skjebne:
- Magnhild (1884) gift Hennig, mange etterkommere.
- Audstein (1885) Ingeniør, fikk mange etterkommere.
- Bjarne (1887) Giftet seg med en 30 år eldre kvinne. Eide Grensen 12, Skomagasin i Oslo
- Modolf (1888) Reiste til USA, fikk mange etterkommere
- Sigrun (1890) Husstellærerinne på Rusløkken skole, rødt hår og streng. Barnløs
- Datteren Ruth (1891) Giftet seg Askelund. Et barn.
- Roar Theodor (1895) Druknet i Lågen, 16 år gml.
Gullgruve aksje
Gullgruve aksje
Roars grav fra 1911
