322 874
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Sikhene har flere leveregler, som skal hjelpe dem til å oppnå sitt religiøse mål. De skal avstå fra alkohol og tobakk. Mange avstår fra å spise kjøtt, men det finnes ingen egentlige matforskrifter. Et unntak er et forbud mot å spise halal-kjøtt, eller ''kuttha''. Dette begrunnes tradisjonelt med at halal-slakting er et religiøst rite, og sekundært også med at den praktiske metoden tar lengre tid, og derfor medfører mer lidelse for dyret, enn ''jhatka'' — der dyret slaktes ved at hodet kappes av ved ett enkelt hogg. At det ikke er formulert et lignende forbud mot jødenes kosher-kjøtt har sammenheng med at sikhene i sitt opprinnelige område i India levde sammen med muslimer, men ikke jøder. | Sikhene har flere leveregler, som skal hjelpe dem til å oppnå sitt religiøse mål. De skal avstå fra alkohol og tobakk. Mange avstår fra å spise kjøtt, men det finnes ingen egentlige matforskrifter. Et unntak er et forbud mot å spise halal-kjøtt, eller ''kuttha''. Dette begrunnes tradisjonelt med at halal-slakting er et religiøst rite, og sekundært også med at den praktiske metoden tar lengre tid, og derfor medfører mer lidelse for dyret, enn ''jhatka'' — der dyret slaktes ved at hodet kappes av ved ett enkelt hogg. At det ikke er formulert et lignende forbud mot jødenes kosher-kjøtt har sammenheng med at sikhene i sitt opprinnelige område i India levde sammen med muslimer, men ikke jøder. | ||
Mannlige sikher regnes som medlemmer av krigersamfunnet som ble oppretta på 1600-tallet. For å identifisere seg som medlemmer av dette krigersamfunnet skal mannlige sikher derfor bære fem kjennetegn: Uklippet hår og [[Ansiktshår|skjegg]], der håret skjules under en turban, | Mannlige sikher regnes som medlemmer av krigersamfunnet som ble oppretta på 1600-tallet. For å identifisere seg som medlemmer av dette krigersamfunnet skal mannlige sikher derfor bære fem kjennetegn: Uklippet hår og [[Ansiktshår|skjegg]], der håret skjules under en turban, en kam, et armbånd av stål, et sverd og kortbukse. De tar også tilnavnet Singh, som betyr «løve». For mange sikher som har innvandret til andre land har dette tilnavnet blitt registrert som slektsnavn. Enkelte av kravene er upraktiske eller vanskelige å tilpasse til den moderne verden. Sikhene har derfor i mange land kjempet for retten til å bære turban med uniform. I Storbritannia har dette vært tillatt lenge, ettersom landet har et betydelig antall sikher, mens det i Norge fortsatt er uavklart i mange sammenhenger. [[Forsvaret]] har åpna for bruk av turban. Kravet om å gå med sverd er det ikke mulig å gjennomføre i dagens samfunn. Dette løses gjerne i hverdagen med å gå med en symbolsk lommekniv som er innenfor lovverket, og å bruke uslipte sverd på festdager. Kravet om kortbukser løses i kalde klimaer gjerne med det vi kan kalle «høyvannsbukser», litt kortere bukseben enn en egentlig langbukse. | ||
Kvinner har tradisjonelt hatt en sterkere stilling innen sikhismen sett i forhold til andre trossamfunn. Dette skyldes at allerede den første guru sa at kvinner skulle likestilles med menn, og senere guruer har gjentatt ganger presisert og utvidets kvinners rettigheter innenfor religionen. De bekjempet blant annet skikken om at enker skulle brennes sammen med ektemannen, noe som var vanlig i andre trossamfunn i området hvor sikhismen oppsto, og som har blitt holdt i hevd enkelte steder like til i dag. | Kvinner har tradisjonelt hatt en sterkere stilling innen sikhismen sett i forhold til andre trossamfunn. Dette skyldes at allerede den første guru sa at kvinner skulle likestilles med menn, og senere guruer har gjentatt ganger presisert og utvidets kvinners rettigheter innenfor religionen. De bekjempet blant annet skikken om at enker skulle brennes sammen med ektemannen, noe som var vanlig i andre trossamfunn i området hvor sikhismen oppsto, og som har blitt holdt i hevd enkelte steder like til i dag. | ||