Silje Wergeland (f. 1974)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 11. nov. 2022 kl. 16:40 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (ekstra)
Hopp til navigering Hopp til søk

Silje Wergeland (født 9. november 1974 i Bergen) er sanger, pianist og låtskriver. Hun har vært med i flere band innenfor sjangrene metal og hardrock.

I 2000 grunnla Wergeland goth/doom metal-bandet Octavia (senere Octavia Sperati) sammen med Bodil Myklebust, Gyri S. Losnegaard og Trine C. Johansen. Valget av sjanger falt naturlig, siden jentene vanket på metal-baren Garage i Bergen. Ingen av medlemmene kunne synge eller spille da de startet, men det løste seg gjennom opplæring ved Aktivt Kvinne Kultur Senter (AKKS), som Wergeland senere ble styreleder for. Hun har også vært styreleder for den metalfestivalen Hole In The Sky i Bergen.

Bandet besto etter hvert av fem medlemmer, med Wergeland som vokalist og låtskriver. Sin første opptreden hadde de under Cutty Sark i 2002, med Bergen kommune som oppdragsgiver. Siden ble det opptredener og turneer både i inn- og utland.

Platedebuten kom i 2005 med albumet Winter Enclosure på det britiske plateselskapet Candlelight Records. I følge Marta Breen var de det første norske jentemetalbandet som fikk internasjonal platekontrakt.[1] Før de ble oppløst i 2008, ga de ut Grace Submerged (2007), også det på Candlelight Records.

Wergeland ble i 2009 vokalist i det nederlandske bandet The Gathering. I en omtale av Beautiful Distortion i det norske heavy metal-bladet Scream Magazine, står det at Wergelands stemme er både skjør og har trøkk, og at hun også bruker den som et perkusjonsinstrument.[2]

Jenter i metal?

Wergeland og bandkompisene var blant dem som ble intervjuet av Dagsavisen etter at Ann Karin Frestad, presseansvarlig for Inferno-festivalen, uttalte til avisen (2004): "Jeg synes damer ikke burde verken synge eller spille black metal. De takler ikke situasjonen. Jenter er ikke dyktige nok foreløpig. Det er ingen vits i å prøve på noe de ikke får til."[3] Samme år var det en kvinnelig deltaker på Inferno.

Frestad syntes heller ikke det tok seg ut å være søt i metal. Wergeland mente på sin side at det kunne "(...) virke krampaktig hvis et jenteband prøver å tøffe seg like mye som gutta, i og med at guttebanda ruler så voldsomt. Men jeg tror absolutt jenter kan bli like gode hvis de virkelig vil." Jentene i Octavia Sperati var imidlertid redde for å bli poppete og savnet kvinnelige forbilder.[4]

Fotnoter

  1. Breen, Marta: Piker, vin og sang. Utg. Spartacus. 2006. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Scream magazine. Utg. Scream. no. 2022. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Dagsavisen 2004.04.06. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Dagsavisen 2004.04.20. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur