Simen Skappel: Forskjell mellom sideversjoner

Utdrag, eit par lenkjer, F2
(Utdrag, eit par lenkjer, F2)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Skapal 1893.jpg|Familien Skappel på Skapal i 1893. Simen Skappel nr. 2 frå venstre med foreldra Halvor og Julie nærast på hans venstre side.|Anton Øhre/Digitalt museum.}}
<onlyinclude>{{thumb|Skapal 1893.jpg|Familien Skappel på Skapal i 1893. Simen Skappel nr. 2 frå venstre med foreldra Halvor og Julie nærast på hans venstre side.|[[Anton Øhre]]/Digitalt museum}}
'''[[Simen Skappel]]''' (fødd i [[Ringsaker]] 7. februar 1866, død i Oslo 15. juli 1945) var agronom, statistikar, landbruks- og lokalhistorikar. Mest kjend i ettertid er han for avhandlinga ''Om husmandsvæsenet i Norge'' frå 1922, som framleis er eit standardverk for studiet av emnet. Han stod sentralt i utviklinga av jordbruksstatistikken i dei fyrste tiåra av 1900-talet.</onlyinclude>  
'''[[Simen Skappel]]''' (fødd i [[Ringsaker]] 7. februar 1866, død i [[Oslo]] 15. juli 1945) var agronom, statistikar, landbruks- og lokalhistorikar. Mest kjend i ettertid er han for avhandlinga ''Om husmandsvæsenet i Norge'' frå 1922, som framleis er eit standardverk for studiet av emnet. Han stod sentralt i utviklinga av jordbruksstatistikken i dei fyrste tiåra av 1900-talet. </onlyinclude>  


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==
Han var fødd og oppvaksen på [[Skapal]], ein av dei største og beste gardane i Ringsaker. Foreldra var gardbrukarparet [[Halvor Skappel]] (1829-1906) og [[Julie Skappel|Julie fødd Flifleth]] (Hersoug) (1833-1909). Faren var mellom anna bankmann, ordførar og hadde ei rekkje andre tillitsverv, engasjert i Venstre-rørsla frå 1870-åra.
<onlyinclude>Han var fødd og oppvaksen på [[Skapal]], ein av dei største og beste gardane i Ringsaker. Foreldra var gardbrukarparet [[Halvor Skappel]] (1829-1906) og [[Julie Skappel|Julie fødd Flifleth]] (Hersoug) (1833-1909). Faren var mellom anna bankmann, ordførar og hadde ei rekkje andre tillitsverv, engasjert i [[Venstre]]-rørsla frå 1870-åra. </onlyinclude>


Simen Skappel gifta seg i Kristiania 28. mars 1904 med [[Aagot Skappel|Aagot Lunde]], fødd på Morterud i [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]] 12. januar 1882, død i Oslo 12. juli 1929. Dei fekk borna Margot Hildegard Skappel (1903-1982) og Egil Fliflet Skappel (1906-1947)  <ref>[https://www.geni.com/people/Simen-Skappel/6000000003261787679 Geni.com]</ref>
Simen Skappel gifta seg i Kristiania 28. mars 1904 med [[Aagot Skappel|Aagot Lunde]], fødd på Morterud i [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]] 12. januar 1882, død i Oslo 12. juli 1929. Dei fekk borna Margot Hildegard Skappel (1903-1982) og Egil Fliflet Skappel (1906-1947)  <ref>[https://www.geni.com/people/Simen-Skappel/6000000003261787679 Geni.com]</ref>


== Gardfolk og plassfolk på Skapal ==
== Gardfolk og plassfolk på Skapal ==
Skapal utgjorde eit stort og mangfaldig gardssamfunn i Simens barndom. I folketeljinga 1875<ref>{{folketelling|bf01052059003359|Skapal|1875|Ringsaker}}</ref> utgjer kjernefamilien ni personar (foreldre og sju heimeverande born), og besteforeldra budde også på garden som føderådsfolk saman med ei ugift dotter. Tre andre ugifte søsken av gardbrukaren utgjorde eit eige hushald på garden. Dei hadde ei tenestejente og ein losjerande dagarbeidar i huset.
Skapal utgjorde eit stort og mangfaldig gardssamfunn i Simens barndom. I folketeljinga 1875<ref>{{folketelling|bf01052059003359|Skapal|1875|Ringsaker}}</ref> utgjer kjernefamilien ni personar (foreldre og sju heimeverande born), og besteforeldra budde også på garden som føderådsfolk saman med ei ugift dotter. Tre andre ugifte søsken av gardbrukaren utgjorde eit eige hushald på garden. Dei hadde ei tenestejente og ein losjerande dagarbeidar i huset.


Tenarskapet i hovudhushaldet bestod av sju personar med ulike oppåver: husholderske, stallkar, barnepike, to stuepiker/kokker, budeie og underbudeie. Det var dessutan ein gutunge på legd og ei gammal kone som delvis var forsørga av fattigvesenet, dels livnærde seg av «binding» (strikking?). Bortsett frå stallkaren var alle tenestefolka kvinner. Det indikerer vel at den faste mannlege arbeidskrafta kom frå husmannsplassane under garden. Det låg i følgje folketeljinga 1875 seks plassar under Skapal med i alt 31 påbuande personar. Blant plassfolket var det ein skomakar, ein skreddar og ein salmaker.
Tenarskapet i hovudhushaldet bestod av sju personar med ulike oppåver: husholderske, stallkar, barnepike, to stuepiker/kokker, budeie og underbudeie. Det var dessutan ein gutunge på legd og ei gammal kone som delvis var forsørga av fattigvesenet, dels livnærde seg av «binding» (strikking?). Bortsett frå stallkaren var alle tenestefolka kvinner. Det indikerer vel at den faste mannlege arbeidskrafta kom frå husmannsplassane under garden. Det låg i følgje folketeljinga 1875 seks plassar under Skapal med i alt 31 påbuande personar. Blant plassfolket var det ein skomakar, ein skreddar og ein salmaker.


Det er openbert at Simen Skappel må ha hatt mykje erfart kunnskap frå oppveksten både om landbruk og sosiale forhold som skulle kome han til nytte i hans yrkesgjerning. Det har sikkert danna noko av bakgrunnen for eigenskapar som sjef for [[Statistisk sentralbyrå]] [[Gunnar Jahn]] framheva i ei avisomtale i samband med at Skappel avslutta si lange teneste i byrået i 1936: «Til det [dvs. Skappels djupe forståinga av historiske og sosial utviklingsprosessar. Wiki-merknad.] kommer at han med sin sterke virkelighetssans og sin følelse av å være knyttet til norsk jordbruk har kunnet se og forstå tingene iunnenfra
<onlyinclude>Det er openbert at Simen Skappel må ha hatt mykje erfart kunnskap frå oppveksten både om landbruk og sosiale forhold som skulle kome han til nytte i hans yrkesgjerning.</onlyinclude> Det har sikkert danna noko av bakgrunnen for eigenskapar som sjef for [[Statistisk sentralbyrå]] [[Gunnar Jahn]] framheva i ei avisomtale i samband med at Skappel avslutta si lange teneste i byrået i 1936: «Til det [dvs. Skappels djupe forståinga av historiske og sosial utviklingsprosessar. Wiki-merknad.] kommer at han med sin sterke virkelighetssans og sin følelse av å være knyttet til norsk jordbruk har kunnet se og forstå tingene innenfra


== Yrkesgjerning ==
== Yrkesgjerning ==
Linje 41: Linje 41:
[[Kategori:Fødsler i 1866]]
[[Kategori:Fødsler i 1866]]
[[Kategori:Dødsfall i 1845]]
[[Kategori:Dødsfall i 1845]]
{{F2}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
172 992

redigeringer