322 840
redigeringer
(korr) |
(→Norge) |
||
(12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Sipo''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme| | {{portal|andre verdenskrig}} | ||
{{thumb|Wilhelm Rediess taler.jpg|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.|Ukjent /Riksarkivet}} | |||
'''[[Sipo]]''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme|det nasjonalistiske]] styret 1933-1945. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] i april [[1940]] med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble [[Gestapo]] gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist. | |||
== Tyskland == | |||
Det fikk i [[1933]] rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i [[1934]] under [[Heinrich Himmler]] og tilknyttet [[Schutzstaffel|SS]]. I [[1936]] ble Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren [[1942]], og [[Ernst Kaltenbrunner]] tok over. | |||
Sipo ble i 1939 slått sammen med [[Sicherheitsdienst]] (SD) og lagt inn under det nyopprettede [[Reichssicherheitshauptamt]]. Enheten var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet [[Gestapo]] var den mest kjente og fryktede. | |||
Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo. | == Norge == | ||
I Norge var kommandoen over Sipo og SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord [[Wilhelm Rediess]]. Han var direkte underlagt Himmler. Rediess tok over etter [[Fritz Weitzel]], som hadde kommet til Norge som Höherer SS- und Polizeiführer Nord 21. april, men som ble drept i et bombeangrep under et besøk i sin hjemby Düsseldorf den 19. juni 1940. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD [[Heinrich Fehlis]], som dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at [[Franz Walter Stahlecker]] hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom [[Josef Terboven]], som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene. | |||
Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder og korresponderte med den tilsvarende i Reichssicherheitshauptamt, deres overordende organ. Fehlis hadde seks avdelinger under seg med ulike oppgaver: | |||
* ''Abteilung I'' (Personal og organisasjon) | |||
* ''Abteilung II'' (Økonomi og administrasjon) | |||
* ''Abteilung III'' (SD, sikkerhetstjenesten) | |||
* ''Abteilung IV'' (Gestapo) | |||
* ''Abteilung V'' (Kripo, kriminalpolitiet) | |||
* ''Abteiling VI'' (Utenriksavdelingen) | |||
De viktigste avdelingene var Abteilung III SD og Abteilung IV Gestapo. Sipos og SDs hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]]. | |||
[[Grensepolitiet]], sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo. | |||
Fra februar 1945 og frem til [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble bunkeren kalt [[Festung Furulund]] på [[Ullern]] benyttet som hovedkvarter for Fehlis og hans stab. Årsaken til flyttingen var etter sigende det allierte bomberaidet på Victoria Terrasse, sist nyttårsaften 1944. ''Abteilung IV'' (Gestapo), da under ledelse av [[Siegfried Fehmer]], ble imidlertid igjen på Victoria Terrasse. | |||
==Tjenestesteder== | |||
Sipo hadde en rekke tjenestesteder rundt om i landet. Det var to nivåer: Landsdelskommandoene ''Kommandeure der Sipo und des SD (KdS)'' og lokalkontorene ''Aussendienststelle''. | |||
* [[KdS Oslo]]. | |||
** [[Aussendienststelle Drammen]]. | |||
** [[Aussendienststelle Fredrikstad]]. | |||
** [[Aussendienststelle Kongsvinger]]. | |||
** [[Aussendienststelle Larvik]]. | |||
** [[Aussendienststelle Lillehammer]]. | |||
** [[Aussendienststelle Skien]]. | |||
* [[KdS Tromsø]]/[[KdS Narvik]]. | |||
* [[KdS Trondheim]]. | |||
** [[Sonderabteilung Lola]]. | |||
** [[Aussendienststelle Dombås]]. | |||
** [[Aussendienststelle Mosjøen]] (også omtalt som Aussendientstelle Helgeland). | |||
** [[Aussendienststelle Ålesund]]. | |||
* [[KdS Bergen]]. | |||
** [[Aussendienststelle Høyanger]]. | |||
* [[KdS Stavanger]]. | |||
** [[Aussendienststelle Kristiansand]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s4.html#sipo|Sipo}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s4.html#sipo|Sipo}} | ||
*{{Veum Gestapo 2014}}. | |||
[[Kategori:Okkupasjonsmakta]] | [[Kategori:Okkupasjonsmakta]] | ||
[[Kategori:SS]] | |||
{{bm}} |
redigeringer