Skribenter
95 176
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Wilhelm Rediess taler.jpg|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.|Ukjent /Riksarkivet}} | {{thumb|Wilhelm Rediess taler.jpg|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.|Ukjent /Riksarkivet}} | ||
'''Sipo''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme|nazistenes]] regime. Det fikk i [[1933]] rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i [[1934]] under [[Heinrich Himmler]] og tilknyttet [[Schutzstaffel|SS]]. Sipo var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet [[Gestapo]] var den mest kjente og fryktede. Sipo ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] i april [[1940]]. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo, men dette er upresist. | '''Sipo''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme|nazistenes]] regime. Det fikk i [[1933]] rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i [[1934]] under [[Heinrich Himmler]] og tilknyttet [[Schutzstaffel|SS]]. Sipo ble i 1939 slått sammen med [[Sicherheitsdienst]] (SD) og lagt inn under det nyopprettede [[Reichssicherheitshauptamt]]. Engeten var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet [[Gestapo]] var den mest kjente og fryktede. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] i april [[1940]] med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist. | ||
I [[1936]] ble Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren [[1942]], og [[Ernst Kaltenbrunner]] tok over. I Norge var kommandoen over Sipo i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord [[Wilhelm Rediess]]. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD | I [[1936]] ble Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren [[1942]], og [[Ernst Kaltenbrunner]] tok over. I Norge var kommandoen over Sipo og SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord [[Wilhelm Rediess]]. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD [[Heinrich Fehlis]], som dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at [[Franz Stahlecker]] hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom [[Josef Terboven]], som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene. | ||
Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder. Gestapo, den utøvende grenen, var avdeling IV. Sipos hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]]. | Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder. Gestapo, den utøvende grenen, var avdeling IV. Sipos og SDs hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]]. | ||
Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo. | Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo. | ||