323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder. Gestapo, den utøvende grenen, var avdeling IV. Sipos og SDs hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]]. | Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder. Gestapo, den utøvende grenen, var avdeling IV. Sipos og SDs hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]]. | ||
Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo. | [[Grensepolitiet]], sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||