Siter, i Norge også kalt harpeleik, er et folkelig musikkinstrument som særlig ble populært i det sørlige Tyskland og i Østerrike. Det ble utvikla mange varianter, som langeleik, kantele og dulcimer. Navnet kommer fra gresk kithara, som var navnet på instrumentet lyre, og som også er opphavet til navnet gitar.

Harpeleik-zither fra Aure kommune på Nordmøre.
Foto: Olve Utne (2008).

Instrumentet har også vært omtalt som sitar, cither/cithar eller zither - det er dette instrumentet som nevnes i Bergenssangen «Udsigter fra Ulriken»: «Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde». Dette har ført til noe forvirring rundt instrumentet, ettersom en sitar er en indisk, langhalsa lutt som ikke ble kjent i vår del av verden før i nyere tid.

En moderne siter har ei flat resonnanskasse med fem melodistrenger og opp til 37 akkompagnementsstrenger som er stemt akkordisk. Man spiller ved å klimpre med et spisst plekter som sitter på en ring på høyre tommel, mens de andre fingrene på høyre hånd slår an akkompagnementsstrengene og de venstre angir tone på gripebrettet.

Litteratur