Sivert Bratberg: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Minnestein fra Solberg.jpg|Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad|[[Morten Stene]] 2008}} | {{thumb høyre|Minnestein fra Solberg.jpg|Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad|[[Morten Stene]] 2008}} | ||
'''[[Sivert Bratberg|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gårdbruker og eidsvollsmann fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]]. | '''[[Sivert Bratberg|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gårdbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]]. | ||
Foreldra var | Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Ole (født 1771) og Sivert vokste opp. | ||
Bratberg var i yngre år omgangsskolelærer i Solberg. Ved [[folketellinga 1801]] ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde på et av brukene på [[Bratberg (Beitstad)|Bratberg]]. Deretter var han bonde på gården [[Velle (Beitstad)|Nedre Velle]] i hjembygda | I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på Holt i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land. | ||
Bratberg var i yngre år omgangsskolelærer i Solberg. Ved [[folketellinga 1801]] ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde på et av brukene på [[Bratberg (Beitstad)|Bratberg]]. Deretter var han bonde på gården [[Velle (Beitstad)|Nedre Velle]] i hjembygda. | |||
I 1814 var han representant fra [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814. Her tilhørte han antagelig [[selvstendighetspartiet]]. Han leverte et skriftlig innlegg om at andre enn bønder skulle få drive gard, og han talte for allmenn verneplikt. | I 1814 var han representant fra [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814. Her tilhørte han antagelig [[selvstendighetspartiet]]. Han leverte et skriftlig innlegg om at andre enn bønder skulle få drive gard, og han talte for allmenn verneplikt. | ||
Sideversjonen fra 3. apr. 2014 kl. 11:49
Mal:Thumb høyre Sivert Pålsson Bratberg (født 1780, død 27. juni 1816) var lærer, gårdbruker og eidsvollsmann fra Solberg sogn i Beitstad i Nord-Trøndelag.
Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Ole (født 1771) og Sivert vokste opp.
I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på Holt i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.
Bratberg var i yngre år omgangsskolelærer i Solberg. Ved folketellinga 1801 ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde på et av brukene på Bratberg. Deretter var han bonde på gården Nedre Velle i hjembygda.
I 1814 var han representant fra Nordre Trondhjems amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Her tilhørte han antagelig selvstendighetspartiet. Han leverte et skriftlig innlegg om at andre enn bønder skulle få drive gard, og han talte for allmenn verneplikt.
Han døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og en annen eidsvollsmann, underoffiseren Daniel Larsen Schevig, ble reist på Solberg gamle kirkegård i 1914.[1]
Referanser
- ↑ Solberg gamle kirkegård på steinkjerleksikonet.no
Kilder
- Sivert Povelsen i folketelling 1801 for Beitstad prestegjeld fra Digitalarkivet
- Sivert Bratberg på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Sivert Bratberg på steinkjerleksikonet.no
- Sivert Bratberg på Eidsvollsmennenes etterkommere
- Sivert Paulsen Bratberg i Store norske leksikon
- Biografisk informasjon om Sivert Bratberg i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv
- Koht, Halvdan: Artikkel om Bratberg i Norsk biografisk leksikon (1925).