Sivert Bratberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Utbygging)
(Litteratur)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Sivert Bratberg|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gårdbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]].
'''[[Sivert Bratberg|Sivert Pålsson Bratberg]]''' (født [[1780]], død [[27. juni]] [[1816]]) var lærer, gårdbruker og [[eidsvollsmann]] fra Solberg sogn i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]].


Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Ole (født 1771) og Sivert vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798. I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på Holt i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.
Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden [[Bratberg|Øver-Bratberg]] fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798. I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på [[Holt]] i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.


Sivert ble utskrevet til militærtjeneste, men soknepresten (Rønnau eller Rønnow?) skal ha fått ham fritatt for i stedet å bli lærer. Han ble gitt undervisning i prestegarden, og begynte som omgangsskolelærer. Ved [[folketellinga 1801]] ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde fremdeles på [[Bratberg (Beitstad)|Bratberg]]. På initiativ av den nye soknepresten [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]] ble det i 1808 satt i gang en fastskole på [[Velle (Beitstad)|Ner-Velle]]. Sivert Bratberg ble ansatt som lærer, og han og familien bosatte seg på og forpaktet lærergarden som var blitt oppretta der. Noen år seinere, i 1811, ble Bratberg sjøl eier av Ner-Velle.  
Sivert ble utskrevet til militærtjeneste, men soknepresten (Rønnau eller Rønnow?) skal ha fått ham fritatt for i stedet å bli lærer. Han ble gitt undervisning i prestegarden, og begynte som omgangsskolelærer. Ved [[folketellinga 1801]] ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde fremdeles på [[Bratberg (Beitstad)|Bratberg]]. På initiativ av den nye soknepresten [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]] ble det i 1808 satt i gang en fastskole på [[Velle (Beitstad)|Ner-Velle]]. Sivert Bratberg ble ansatt som lærer, og han og familien bosatte seg på og forpaktet lærergarden som var blitt oppretta der. Noen år seinere, i 1811, ble Bratberg sjøl eier av Ner-Velle.  
Linje 8: Linje 8:
I 1814 var han representant fra [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814, for øvrig i likhet med sokneprest Midelfart. Enda en mann fra Beitstad var eidsvollsmann, Sivert Bratbergs tremenning [[Daniel Larsen Schevig]], som var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.
I 1814 var han representant fra [[Nordre Trondhjems amt]] til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814, for øvrig i likhet med sokneprest Midelfart. Enda en mann fra Beitstad var eidsvollsmann, Sivert Bratbergs tremenning [[Daniel Larsen Schevig]], som var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.


Sivert Bratberg blir regna til [[selvstendighetspartiet]] på Eidsvoll. Han leverte et skriftlig innlegg, «Betenkning paa Almuens vegne i Nordre Trondhjems Amt», som ble tiltrådt av [[Theis Lundegaard]] fra Lista. Hovedpoenget i skrivet var at jordbruk, skogbruk og sagbruksdrift måtte være «Bøndernes Sag, saa de ikke fortrængtes og gjordes til Slaver af [[Proprietær|Proprietærerne]]». Bratberg gikk dessuten inn for allmenn verneplikt.
Sivert Bratberg blir regna til [[selvstendighetspartiet]] på Eidsvoll. Han leverte et skriftlig innlegg, «Betenkning paa Almuens vegne i Nordre Trondhjems Amt», som ble tiltrådt av [[Theis Lundegaard]] fra Lista. Hovedpoenget i skrivet var at jordbruk, skogbruk og sagbruksdrift måtte være «Bøndernes Sag, saa de ikke fortrængtes og gjordes til Slaver af [[Proprietær|Proprietærerne]]».<ref>Her sitert etter Bartnes, H. 19xx:327.</ref> Bratberg gikk dessuten inn for allmenn verneplikt.


Bratberg døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og Daniel Larsen Schevig, ble reist på Solberg gamle kirkegård i 1914.<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1587 Solberg gamle kirkegård] på steinkjerleksikonet.no</ref>
Bratberg døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og Daniel Larsen Schevig, ble reist på Solberg gamle kirkegård i 1914.<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1587 Solberg gamle kirkegård] på steinkjerleksikonet.no</ref>
Linje 23: Linje 23:
* [http://snl.no/Sivert_Paulsen_Bratberg Sivert Paulsen Bratberg] i ''Store norske leksikon''
* [http://snl.no/Sivert_Paulsen_Bratberg Sivert Paulsen Bratberg] i ''Store norske leksikon''
* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10411 Biografisk informasjon om Sivert Bratberg] i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv
* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10411 Biografisk informasjon om Sivert Bratberg] i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv
*Bartnes, Henrik: ''Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind I Elda-Haugen.'' Beitstad historielag 19xx.
* Koht, Halvdan: Artikkel om Bratberg i ''Norsk biografisk leksikon'' (1925).
* Koht, Halvdan: Artikkel om Bratberg i ''Norsk biografisk leksikon'' (1925).
*Kvam, Haakon: ''Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind II Opdal-Solberg.'' Beistaden historielag 19xx.


{{DEFAULTSORT:Bratberg, Sivert}}
{{DEFAULTSORT:Bratberg, Sivert}}

Sideversjonen fra 3. apr. 2014 kl. 15:01

Mal:Thumb høyre Sivert Pålsson Bratberg (født 1780, død 27. juni 1816) var lærer, gårdbruker og eidsvollsmann fra Solberg sogn i Beitstad i Nord-Trøndelag.

Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798. I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på Holt i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land.

Sivert ble utskrevet til militærtjeneste, men soknepresten (Rønnau eller Rønnow?) skal ha fått ham fritatt for i stedet å bli lærer. Han ble gitt undervisning i prestegarden, og begynte som omgangsskolelærer. Ved folketellinga 1801 ble han registrert som ugift skolelærer, og bodde fremdeles på Bratberg. På initiativ av den nye soknepresten Midelfart ble det i 1808 satt i gang en fastskole på Ner-Velle. Sivert Bratberg ble ansatt som lærer, og han og familien bosatte seg på og forpaktet lærergarden som var blitt oppretta der. Noen år seinere, i 1811, ble Bratberg sjøl eier av Ner-Velle.

I 1814 var han representant fra Nordre Trondhjems amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, for øvrig i likhet med sokneprest Midelfart. Enda en mann fra Beitstad var eidsvollsmann, Sivert Bratbergs tremenning Daniel Larsen Schevig, som var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga.

Sivert Bratberg blir regna til selvstendighetspartiet på Eidsvoll. Han leverte et skriftlig innlegg, «Betenkning paa Almuens vegne i Nordre Trondhjems Amt», som ble tiltrådt av Theis Lundegaard fra Lista. Hovedpoenget i skrivet var at jordbruk, skogbruk og sagbruksdrift måtte være «Bøndernes Sag, saa de ikke fortrængtes og gjordes til Slaver af Proprietærerne».[1] Bratberg gikk dessuten inn for allmenn verneplikt.

Bratberg døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og Daniel Larsen Schevig, ble reist på Solberg gamle kirkegård i 1914.[2]

Referanser

  1. ↑ Her sitert etter Bartnes, H. 19xx:327.
  2. ↑ Solberg gamle kirkegård på steinkjerleksikonet.no

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sivert_Bratberg&oldid=467468»