323 412
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
<onlyinclude>Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden [[Bratberg|Øver-Bratberg]] fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798. | <onlyinclude>Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden [[Bratberg|Øver-Bratberg]] fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
I 1804 gifta Sivert seg med Marit Håkensdotter Skar, (født på [[Holt]] i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land. | I 1804 gifta Sivert seg med [[Marit Håkensdotter Skar (f. 1777)|Marit Håkensdotter Skar]], (født på [[Holt]] i Beitstad 1777). Også hennes foreldre var gardbrukere i bygda, Håken Sivertsen Velde og Gunhild Jakobsdatter Brekken. Hun var søster til [[Anna Håkensdatter Holt (f. 1764)|Anna Håkensdatter Holt]], som var mor til eidsvollsmann [[Daniel Larsen Schevig]]. | ||
Sivert og Marit Bratberg fikk to barn, (Pål, født 1806 og Gunhild fødd 1812), og har en nokså stor etterslekt som er spredd på mange steder i Norge og i andre land. | |||
== Omgangsskole- og fastskolelærer == | == Omgangsskole- og fastskolelærer == | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
== Eidsvoll 1814 - for bondestanden == | == Eidsvoll 1814 - for bondestanden == | ||
Sammen med sin egen sokneprest Midelfart og sokneprest i [[Stjørdal]] [[Hieronymus Heyerdahl]] representerte Sivert Bratberg [[Nordre Trondhjems amt]] ved [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814. I tillegg til Bratberg og Midelfart var enda en mann fra Beitstad representant på Eidsvoll, Sivert Bratbergs | Sammen med sin egen sokneprest Midelfart og sokneprest i [[Stjørdal]] [[Hieronymus Heyerdahl]] representerte Sivert Bratberg [[Nordre Trondhjems amt]] ved [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814. I tillegg til Bratberg og Midelfart var enda en mann fra Beitstad representant på Eidsvoll, Sivert Bratbergs nevø [[Daniel Larsen Schevig]]. Han var underoffiser og representerte sitt regiment ved riksforsamlinga. | ||
Til debatten om de elleve grunnsetningene leverte Bratberg et skriftlig innlegg der han kommenterte to av punktene, om næringsfriheten (punkt 9) og om verneplikten (punkt 11).<ref>Riksforsamlingens forhandlinger. Bilag til hovedprotokollen nr. 58.</ref> Han mente at en viss innskrenkning i næringsfriheten var nødvendig «om ikke den ene Borgerklasse skal fortrænge den anden». Nærmere bestemt gjaldt å forhindre storgodsdannelse og borgerskapets dominans i jordbruk, skogbruk og sagbruksnæringa. Et proprietærvelde var spesielt påtakelig i Trøndelag, der rike trondheimsborgere hadde hånd om store jordeiendoms- og skogressurser. | Til debatten om de elleve grunnsetningene leverte Bratberg et skriftlig innlegg der han kommenterte to av punktene, om næringsfriheten (punkt 9) og om verneplikten (punkt 11).<ref>Riksforsamlingens forhandlinger. Bilag til hovedprotokollen nr. 58.</ref> Han mente at en viss innskrenkning i næringsfriheten var nødvendig «om ikke den ene Borgerklasse skal fortrænge den anden». Nærmere bestemt gjaldt å forhindre storgodsdannelse og borgerskapets dominans i jordbruk, skogbruk og sagbruksnæringa. Et proprietærvelde var spesielt påtakelig i Trøndelag, der rike trondheimsborgere hadde hånd om store jordeiendoms- og skogressurser. | ||