Administratorer, Skribenter
12 144
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
''Stiftsgården'' ble oppført i 1757 for [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]], eier av [[Bogstad gård]] før [[Peder Anker]], og hadde en rekke funksjoner før den ble revet i 1913 for å gi plass til Sjøfartsbygningen. Bygningen huset blant annet Stiftsoverretten i Christiania (derav navnet) og var norsk statsministerbolig 1873–1896. Bygningen i ''Kirkegata 7'' var en to-etasjes forretningsgård fra 1830-tallet, som blant annet hadde tilhørt en salmaker Aas. | ''Stiftsgården'' ble oppført i 1757 for [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]], eier av [[Bogstad gård]] før [[Peder Anker]], og hadde en rekke funksjoner før den ble revet i 1913 for å gi plass til Sjøfartsbygningen. Bygningen huset blant annet Stiftsoverretten i Christiania (derav navnet) og var norsk statsministerbolig 1873–1896. Bygningen i ''Kirkegata 7'' var en to-etasjes forretningsgård fra 1830-tallet, som blant annet hadde tilhørt en salmaker Aas. | ||
Initiativet til Sjøfartsbygningen kom fra advokat [[Eivind Eckbo]] (1873-1966), daglig leder i [[Norges Rederiforbund]] 1909-15. Hensikten var å samle leietakere innen sjøfarten. ''Norges Handels- og Sjøfartstidende'' (nå ''Dagens Næringsliv'') er blant virksomhetene som har holdt til her. Rederiet ''Wilh. Wilhelmsen'' hadde hovedkontor i bygningen fra 1917 til 1921. | Initiativet til Sjøfartsbygningen kom fra advokat [[Eivind Eckbo]] (1873-1966), daglig leder i [[Norges Rederiforbund]] 1909-15. Hensikten var å samle leietakere innen sjøfarten. ''Norges Handels- og Sjøfartstidende'' (nå ''Dagens Næringsliv'') er blant virksomhetene som har holdt til her. Rederiet ''[[Wilh. Wilhelmsen (rederi)|Wilh. Wilhelmsen]]'' hadde hovedkontor i bygningen fra 1917 til 1921. | ||
Sjøfartsbygningen regnes som en av de første virkelige moderne bygårdene i Kristiania, med sentralvarme, elektrisk drevet ventilasjonsanlegg, og byens første ''paternoster''-heis. | Sjøfartsbygningen regnes som en av de første virkelige moderne bygårdene i Kristiania, med sentralvarme, elektrisk drevet ventilasjonsanlegg, og byens første ''paternoster''-heis. |