326 040
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kanonbåten VIKING.JPG|Kanonbåten [[Hospitalskipet Viking|«Viking»]], bygd på [[Karljohansvern]] 1891. Ble gitt i gave til Norges Røde Kors, som bygde henne om til hospitalskip|Ukjent}} | {{thumb|Kanonbåten VIKING.JPG|Kanonbåten [[Hospitalskipet Viking|«Viking»]], bygd på [[Karljohansvern]] 1891. Ble gitt i gave til Norges Røde Kors, som bygde henne om til hospitalskip|Ukjent}} | ||
{{thumb|Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg|[[«Norge» (panserskip)|Panserskipet «Norge»]] i 1910|Anders Beer Wilse}} | {{thumb|Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg|[[«Norge» (panserskip)|Panserskipet «Norge»]] i 1910|Anders Beer Wilse}} | ||
| Linje 12: | Linje 11: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Sjøforsvarets historie går tilbake til [[leidang]]en som ble oppretta under [[Håkon den gode]] på 900-tallet. Gjennom [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det denne pliktbaserte mobiliseringsstyrken som utgjorde Norges marine. Under kong [[Hans av Brandenburg|Hans]] ble det i 1510 oppretta en permanent orlogsmarine (krigsmarine). Den hadde sin base på [[Bremerholm]] i [[København]], og var en felles dansk-norsk flåte. [[Christian IV]] utvida flåten kraftig, slik at den ble en av de sterkeste i Europa. Flere av skipene ble bygd i Norge, blant annet det store linjeskipet [[«Hannibal» (linjeskip)|«Hannibal»]] som ble levert fra [[orlogsverftet på Hovedøya]] i 1645, og galeiene fra [[Fredriksvern verft]]. | Sjøforsvarets historie går tilbake til [[leidang]]en som ble oppretta under [[Håkon den gode]] på 900-tallet. Gjennom [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det denne pliktbaserte mobiliseringsstyrken som utgjorde Norges marine. Under kong [[Hans av Brandenburg|Hans]] ble det i 1510 oppretta en permanent orlogsmarine (krigsmarine). Den hadde sin base på [[Bremerholms orlogsverft|Bremerholm]] i [[København]], og var en felles dansk-norsk flåte. [[Christian IV]] utvida flåten kraftig, slik at den ble en av de sterkeste i Europa. Flere av skipene ble bygd i Norge, blant annet det store linjeskipet [[«Hannibal» (linjeskip)|«Hannibal»]] som ble levert fra [[orlogsverftet på Hovedøya]] i 1645, og galeiene fra [[Fredriksvern verft]]. | ||
Fellesflåten ble beholdt gjennom hele dansketida, også etter at det ble oppretta en egen norsk hær. Nordmenn var sterkt representert blant mannskapene, og også i offiserskorpset var det oftest flere nordmenn enn dansker. Blant norske høyere offiserer kan nevnes [[Erik Ottesen Orning]] (general-admiral 1644), [[Henrik Bjelke]] (riksadmiral 1662) og [[Cort Adeler]] (nestkommanderende admiral 1662). Kommandør [[Iver Huitfeldt]] falt da [[«Dannebrog» (linjeskip)|«Dannebrog»]] gikk i lufta under slaget i Køge bugt i 1710. Noen år senere markerte [[Peter Wessel Tordenskjold]] seg som en av flåtens fremste offiserer med seierne i [[slaget i Dynekilen]] og [[slaget ved Marstrand]]. Flåten deltok også i oversjøisk kolonisering, og i vern mot pirater i [[Middelhavet]]. Under flere av konfliktene ble flåten støtta av private [[kaperfart|kaperfarere]]. | Fellesflåten ble beholdt gjennom hele dansketida, også etter at det ble oppretta en egen norsk hær. Nordmenn var sterkt representert blant mannskapene, og også i offiserskorpset var det oftest flere nordmenn enn dansker. Blant norske høyere offiserer kan nevnes [[Erik Ottesen Orning]] (general-admiral 1644), [[Henrik Bjelke]] (riksadmiral 1662) og [[Cort Adeler]] (nestkommanderende admiral 1662). Kommandør [[Iver Huitfeldt]] falt da [[«Dannebrog» (linjeskip)|«Dannebrog»]] gikk i lufta under slaget i Køge bugt i 1710. Noen år senere markerte [[Peter Wessel Tordenskjold]] seg som en av flåtens fremste offiserer med seierne i [[slaget i Dynekilen]] og [[slaget ved Marstrand]]. Flåten deltok også i oversjøisk kolonisering, og i vern mot pirater i [[Middelhavet]]. Under flere av konfliktene ble flåten støtta av private [[kaperfart|kaperfarere]]. | ||
| Linje 18: | Linje 17: | ||
I 1801 gjorde flåten kraftig motstand mot britene under slaget på Københavns red, men i 1807 ble det meste av flåten erobra av britene under flåteranet i København. Under gjenoppbygginga fokuserte man i Norge særlig på en skjærgårdsflåte med mindre fartøy. | I 1801 gjorde flåten kraftig motstand mot britene under slaget på Københavns red, men i 1807 ble det meste av flåten erobra av britene under flåteranet i København. Under gjenoppbygginga fokuserte man i Norge særlig på en skjærgårdsflåte med mindre fartøy. | ||
I 1814 fikk Norge en egen marine, som ble underlagt [[Marinedepartementet]], fra 1860 til 1885 kalt Marine- og postdepartementet, og deretter under [[Forsvarsdepartementet]]. Fra 1814 til 1940 ble marinen leda av kommanderende admiral. | I 1814 fikk Norge en egen marine, som ble underlagt [[Marinedepartementet]], fra 1860 til 1885 kalt Marine- og postdepartementet, og deretter under [[Forsvarsdepartementet]]. Fra 1814 til 1940 ble marinen leda av kommanderende admiral. Sjøforsvaret hadde en enhet overkommando, ledet av kontreadmiral [[Elias Corneliussen (1881–1951)|Elias Corneliussen]], også under [[Forsvarets overkommando]] fra 1942 inntil den ble nedlagt. | ||
På slutten av 1800-tallet ble flåten utstyrt med panserskip og torpedobåter, og ved [[unionsoppløsninga]] i 1905 hadde Norge en moderne marine. Den første undervannsbåten kom i 1909, og marinen ble utstyrt med sitt første fly i 1912. Fra 1916 til 1944 hadde [[Marinens flyvåpen|marinen eget flyvåpen]]. Under nøytralitetsvernet fra 1914 til 1918 ble marinen opprusta for å kunne ivareta vakthold av kysten. | På slutten av 1800-tallet ble flåten utstyrt med panserskip og torpedobåter, og ved [[unionsoppløsninga]] i 1905 hadde Norge en moderne marine. Den første undervannsbåten kom i 1909, og marinen ble utstyrt med sitt første fly i 1912. Fra 1916 til 1944 hadde [[Marinens flyvåpen|marinen eget flyvåpen]]. Under nøytralitetsvernet fra 1914 til 1918 ble marinen opprusta for å kunne ivareta vakthold av kysten. | ||
| Linje 27: | Linje 26: | ||
* [http://snl.no/Sj%C3%B8forsvaret Sjøforsvaret] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Sj%C3%B8forsvaret Sjøforsvaret] i ''Store norske leksikon'' | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Sjøforsvaret| ]] | [[Kategori:Sjøforsvaret| ]] | ||