Sjøgata (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Sjøgata1870.jpg|Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen.}}</onlyinclude>{{thumb høyre|Tromsø1813.jpg|Utsnitt av Lorentz Skanckes grunntegning av Tromsø 1813. Vi ser hvordan Sjøgata tar form.}}

{{thumb høyre|Tromsø1903.jpg|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}

{{thumb høyre|Smørtorget.jpg|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}

{{thumb høyre|Sjøgata ca.1910.jpg|Nordre del av Sjøgata omkring 1910. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata.  På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.