Sjøgata (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
(→‎Husene i Sjøgata: fjerner avsnitt - innholdet er innpasset nedenfor.)
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(15 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Sjøgata1870.jpg|Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen.}}</onlyinclude>{{thumb høyre|Tromsø1813.jpg|Utsnitt av Lorentz Skanckes grunntegning av Tromsø 1813. Vi ser hvordan Sjøgata tar form.}}
<onlyinclude>{{Thumb|Sjøgata1870.jpg|Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen.}}</onlyinclude>{{Thumb|Tromsø1813.jpg|Utsnitt av Lorentz Skanckes grunntegning av Tromsø 1813. Vi ser hvordan Sjøgata tar form.}}
<onlyinclude>'''[[Sjøgata (Tromsø)|Sjøgata]]''' i [[Tromsø]] er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).
<onlyinclude>'''[[Sjøgata (Tromsø)|Sjøgata]]''' i [[Tromsø]] er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).


Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på [[Prostneset]] og går i dag nordover til [[Stortorget (Tromsø)|Stortorget]]. Før 1969 munnet den ut i [[Storgata Tromsø|Storgata]], men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.</onlyinclude>
Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på [[Prostneset]] og går i dag nordover til [[Stortorget (Tromsø)|Stortorget]]. Før 1969 munnet den ut i [[Storgata (Tromsø)|Storgata]], men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.</onlyinclude>


== Begynnelsen ==
== Begynnelsen ==
Linje 8: Linje 8:


== Handelshusene ==
== Handelshusene ==
{{thumb høyre|Tromsø1903.jpg|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}{{thumb høyre|Smørtorget.jpg|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssenturm i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}{{thumb høyre|Sjøgata1915.jpg|Nordre del av Sjøgata 1915. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata.  På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.
{{Thumb|Tromsø1903.jpg|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}
{{Thumb|Smørtorget.jpg|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}
{{Thumb|Sjøgata ca.1910.jpg|Nordre del av Sjøgata omkring 1910. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata.  På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.


:«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,  
:«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,  
Linje 30: Linje 32:


== Bybrannen 1948 ==
== Bybrannen 1948 ==
[[Fil:Sjøgatabrann.VR.jpg|Bybrannen i 1948 tok et jafs av bryggene i Sjøgata. Av de som ble stående ser vi nr. 19 og 33 midt i bildet. Foto: Riksheim |thumb]]
{{thumb|Sjøgatabrann.VR.jpg|Bybrannen i 1948 tok et jafs av bryggene i Sjøgata. Av de som ble stående ser vi nr. 19 og 33 midt i bildet.|[[Vilhjelm Riksheim]]}}
Den 7. april 1948 brøt det ut brann nederst i [[Fredrik Langes gate]]. Mange små forretningsgårder i det tettbygde strøket gikk med, samt halvparten av bryggerekkene i Sjøgata. – Brannen var påsatt og gjerningsmennene ble tatt.
Den 7. april 1948 brøt det ut brann nederst i [[Fredrik Langes gate]]. Mange små forretningsgårder i det tettbygde strøket gikk med, samt halvparten av bryggerekkene i Sjøgata. – Brannen var påsatt og gjerningsmennene ble tatt.


== Bybrannen 1969 ==
== Bybrannen 1969 ==
[[Fil:Sjøgata1960tall.jpg|Bryggeområdet i Sjøgata før brannen 14. mai 1969. De hvite pilene viser hvor brannen startet. Alle bryggene gikk med, det gjorde også alle gårdene midt i bildet opp mot Storgata, samt Arbeiderforeningen vis a vis den katolske kirken.|thumb]]
Tidlig om morgenen 14. mai. 1969 oppdages det brann inne blant bryggene på nedsiden av Sjøgata.  De lange pakkhusene hadde gjennomgående, åpne loft, det gjorde at brannen spredde seg raskt når den først fikk tak. I tillegg var flere av husene de rene brannbomber; ei brygge var et tidligere tranlager, nå omgjort til malingslager, nærmeste nabo var et pakkhus fullt av gummifottøy.  Brannvesenet gjorde en heroisk innsats, men brannen var ikke til å stanse, alt måtte gjøres for å begrense den. Og selv det var ikke lett, brannen spredte seg opp i Storgata, over den, og helt opp til Grønnegata. 25 hus ble totalskadet, de aller fleste i Sjøgata. Alle trebryggene forsvant. – Brannen var påsatt, men ingen gjerningsmann ble tatt.
Tidlig om morgenen 14. mai. 1969 oppdages det brann inne blant bryggene på nedsiden av Sjøgata.  De lange pakkhusene hadde gjennomgående, åpne loft, det gjorde at brannen spredde seg raskt når den først fikk tak. I tillegg var flere av husene de rene brannbomber; ei brygge var et tidligere tranlager, nå omgjort til malingslager, nærmeste nabo var et pakkhus fullt av gummifottøy.  Brannvesenet gjorde en heroisk innsats, men brannen var ikke til å stanse, alt måtte gjøres for å begrense den. Og selv det var ikke lett, brannen spredte seg opp i Storgata, over den, og helt opp til Grønnegata. 25 hus ble totalskadet, de aller fleste i Sjøgata. Alle trebryggene forsvant. – Brannen var påsatt, men ingen gjerningsmann ble tatt.


Linje 54: Linje 57:
|-
|-
| [[Sjøgata 3/5 (Tromsø)|3/5]]
| [[Sjøgata 3/5 (Tromsø)|3/5]]
|  
| [[Fil:Sjøgata 3.C.H.jpg|120px]]
| [[Sjøgata 3/5 (Tromsø)|Sjøgata 3/5]] ble bebygd ca. 1840. Nr. 3/5a står der ennå, om enn ombygd, mens nr. 5b er nybygg i mur; Amalie hotell.
| [[Sjøgata 3/5 (Tromsø)|Sjøgata 3/5]] ble bebygd ca. 1840. Nr. 3/5a står der ennå, om enn ombygd, mens nr. 5b er nybygg i mur; Amalie hotell.
|-
|-
Linje 179: Linje 182:
| [[Sjøgata 49b (Tromsø)|49b]]
| [[Sjøgata 49b (Tromsø)|49b]]
|  
|  
| [[Sjøgata 49b (Tromsø)|Sjøgata 49b]] ble bygd på 1860-tallet også den for J.C. Berg. Var et fullstappet lager av gummifottøy da brannen tok til i 1969 – Adressen er ikke i bruk i dag.
| [[Sjøgata 49b (Tromsø)|Sjøgata 49b]] ble bygd på 1860-tallet, også den for J.C. Berg. Var et fullstappet lager av gummifottøy da brannen tok til i 1969 – Adressen er ikke i bruk i dag.
|-
|-
| [[Sjøgata 49c (Tromsø)|49c]]
| [[Sjøgata 49c (Tromsø)|49c]]
Linje 191: Linje 194:


== Referanser ==
== Referanser ==
{{reflist|2}}
<references />
 


{{artikkelkoord|69.6496385|N|18.9586834|Ø}}


[[Kategori:Veger i Tromsø kommune]]
[[Kategori:Veger]]
{{Historisk bykart for Tromsø}}
[[Kategori:Tromsø kommune]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}