Sjøgata 16 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Sjøgata 16 (Tromsø) (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 23:10

3 517 byte lagt til , 26. mar. 2020

m

Lagt til folketelling 1891 og adressebok 1946

Einar Dahl

Skribenter

11 449

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Sjøgata 16''' er fremdeles et standsmessig hus, men i dag er det baksiden, som vender mot Storgata, som får mest oppmerksomhet.
+{{thumb høyre|Sjøgata 16 ed2018.JPG|Sjøgata 16 avslutter rekken med gamle handelshus i Sjøgata.|Einar Dahl|2018}}
+{{thumb høyre|Sjøgata 16 2018ed.JPG|I dag forbinder folk flest Sjøgata 16 med Ark bokhandel, som altså ligger i bakgården, mot Storgata.|Einar Dahl|2018}}
+{{thumb|Sjøgata 16.Schrø.jpg|Sangertog i Storgata. Bak fanen ser vi Sjøgata 16 med gullsmed Schrøder og skreddermester Karlsen.|Magnus Schrøder (1930-tallet?).}}
+{{thumb|Næss,Anton.jpg|Kjøpmann og politiker Anton Næss.|Ukjent (ca. 1890?).}}
+{{thumb|Sjøgata 16.KarlPettersen.1954.Schrø.jpg|Frisør Karl Pettersen, «Kalle Barber», holdt til her på 1940- og 50-tallet.|Magnus Schrøder (1954).}}
+'''[[Sjøgata 16 (Tromsø)|Sjøgata 16]]''' i [[Tromsø]] er fremdeles et standsmessig hus, men i dag er det baksiden, som vender mot [[Storgata (Tromsø)|Storgata]], som får mest oppmerksomhet.
 == Bank og bibliotek ==
-Huset ble bygd tidlig på 1800-tallet. Eid av kjøpmann [[Robert Figenschou]], f. i Tromsø 1796, død i 1863. Han eide et par mindre skuter i 1840-årene, men firmaet var ikke stort.
+Skjøte fra P. Figenschou til R. Figenschou, datert 1, juni, tinglyst 23. juni 1829.
-Den første avdelingen av Norges bank i Tromsø åpnet her i 1852, en viktig sak for en by med dårlig tilgang på kapital. Banken flyttet videre til Bankgata 7 høsten 1877. [[Norges bank - Avd. Tromsø]].
+Eid av kjøpmann [[Robert Figenschou]], født i Tromsø [[1796]], død i [[1863]]. Han eide et par mindre skuter i 1840-årene, men firmaet var ikke stort. Han var gift med Poul Hanssens eldste datter Christiane Margrethe og ved Figenschous død overtok [[P. Hanssen & Co]] eiendommen.
-[[Tromsø læseselskab]] flyttet i 1863 inn i 1. etg med klubblokaler mot nord, bibliotek mot syd. Selskabet avgikk ved en stille død i 1868-69, men bøkene ble berget ved etableringen av Tromsø kommunale bibliotek i 1871. Biblioteket åpnet utlån i selskabets lokaler.
+Den første avdelingen av [[Norges bank - Avd. Tromsø|Norges Bank]] i Tromsø åpnet her i [[1852]], en viktig sak for en by med dårlig tilgang på kapital. Banken flyttet videre til Bankgata 7 høsten 1877.
-Christiane Margrethe Figenschou, enken etter Robert, bodde her med sin familie i 1865, det samme gjorde bokhandler
+[[Tromsø læseselskab]] flyttet i [[1863]] inn i 1. etasje med klubblokaler mot nord, bibliotek mot syd. Selskabet avgikk ved en stille død i 1868-69, men bøkene ble berget ved etableringen av [[Tromsø kommunale bibliotek]] i [[1871]]. Biblioteket åpnet utlån i selskabets lokaler.
-[[Henning Wilhelm Holmboe]] m/fam.
-Ti år senere bodde enken her fremdeles, nå delte hun huset med kjøpmann [[H. D. Clodius]] og familie.
+I 1864 overtok Wilhelm Holmboe bokhandelen til svigerfaren, H.D. Clodius i [[Fredrik Langes gate 15]], og flyttet den hit. Bokhandelen var lenge byens ledende på området, iflg. Ytreberg. I 1869 reklamerer Holmboe med at han er «Besiktigelsesmann for Det norske og franske Veritas» og at han driver «Bokhandel og handel med papir, skrivematerialer, stenkull og salt. Kommissionsforretning.» I 1875 overtok han Even Holmboes gamle gård, [[Storgata 74]], og flyttet bokhandelen dit.
+Christiane Margrethe Figenschou, enken etter Robert, bodde her med sin familie i [[1865]], det samme gjorde bokhandler [[Henning Wilhelm Holmboe]] med familie. Ti år senere bodde enken her fremdeles, nå delte hun huset med kjøpmann [[H. D. Clodius]] og familie.
+I 1879 flyttet [[Johannes Hanssen]] (1843-1882), sønn av [[Peder Hanssen]] i P. Hanssen & Co, inn med sin kone Jeanette, datter av byfogd [[Ludvig Krogh]]. Etter farens død overtok J. Hanssen firmaet i 1881, men døde selv året etter. Han skal ha vært en likefram og godt likt mann.
+I 1885: Enkefru og rentenistinde Jeanette Hanssen, tjenestepike Berith Hoaas, kjøpmann Anton Næss, tjenestepike Regine Didriksen.
 == Anton Næss ==
-I 1904 eid av [[Anton Næss]]. Han var f. i 1844, begynte i 1875 agentur- og dampskipseksp., ved siden av kommisjonshandel. Slo seg opp på importhandel og fikk etter hvert en solid posisjon i byen. Direktør i Sparebanken, ordfører i jubileumsåret 1894, eier av flere ishavsskuter og fiskevær i Finnmark. Han var gift med Jeanette Næss, f. 1851 i Bergen. I 1916 avhendet han skutene og i 1918 solgte han gårdene og flyttet til Oslo. Næss døde i 1923. Hans kontorsjef Chr. Ulve overtok en del av forretningene og drev videre i Sjøgata 12 mens nr. 16 ble solgt til [[Inga Sparboe Simonsen]].
+I 1891: Anton Næss med kona Jeanette, Halfdan Krogh, tjenestepikene Beret Hoaas og Regine Didriksen.
-Hun var også eier i 1932.
+I 1904 var huset eid av [[Anton Næss]]. Han var født i 1844, begynte i [[1875]] agentur- og dampskipseksp., ved siden av kommisjonshandel. Slo seg opp på importhandel og fikk etter hvert en solid posisjon i byen. Direktør i Sparebanken, ordfører i jubileumsåret [[1894]], eier av flere ishavsskuter og fiskevær i [[Finnmark]]. I 1887 giftet han seg med Jeanette Næss, født 1851 i [[Bergen]] og enke etter [[Johannes Hanssen]]. I [[1916]] avhendet han skutene og i [[1918]] solgte han gårdene og flyttet til [[Kristiania]]. Næss døde i [[1923]]. Hans kontorsjef Chr. Ulve overtok en del av forretningene og drev videre i [[Sjøgata 12 (Tromsø)|Sjøgata 12]].
+Leiekontrakt hvor Anton Næss bortleier en butikkbekvemmelighet til O.B. Olsen for 3 år, i 1895, (1890?).
+Skjøte fra Anton Næss til Tromsø Jernvarelager, i 1918.
+Måle- og kartforretning avholdt 17. aug. 1920 hvorved det fra denne eiendommen er utskilt matr.nr. 77a til Storgata.
+Skjøte fra Tromsø Jernvarelager til Karl Kr. Dahl, i 1920. Året etter døde Karl Dahl og enken, Inga Sofie Dahl, arvet eiendommen.
 På 20-tallet åpnet [[Carl Grau]] et bundtmakerverksted her.
-I 1921 kom Inga Dahl med ”[[Dahls Kafé & Restaurant]]” fra Sjøgata 2. Reklamerte også som «folkerestaurant”
+I [[1921]] kom Inga Dahl med «[[Dahls Kafé & Restaurant]]» fra [[Sjøgata 2 (Tromsø)|Sjøgata 2]]. Reklamerte også som «folkerestaurant»
+Leiekontrakt hvor I.S. Dahl leide ut et rom til A. Jønsson i 5 år, i 1924.
+Ektepakt mellom H. Simonsen Sparboe og Inga Sofie Dahl hvoretter alt hva hver nu eier skal være deres særeie i ekteskapet, i 1925.
+Skjøte fra Inga Sparboe til William E. Skaanevik, i 1938.
 == William Skånevik ==
-Eid av [[William Skånevik]] fra 1938, (etabl.1936?). William E. Skaanevik drev herrekonf. & ekvipering, skotøyforretning fra slutten av 1920-tallet(?) til 1977.
+Eid av [[William Skånevik]] fra [[1938]], (etabl.1936?). William E. Skaanevik drev herrekonf. & ekvipering, skotøyforretning fra slutten av 1920-tallet(?) til [[1977]].
+«Kalle Barber» Pettersen innerst i huken, kom fra Storstad i Verdensteateret, endte i [[Storgatebakken ()Tromsø)|Storgatebakken]] hos «Fiskeboll-Nilsen» ([[1940]]).
+I den følgende tida holdt mange forretninger til i Sjøgata 16: M. Schrøder Gullsmedforretning i 1. etg. (1932) (Flyttet til Fr.Langes gate 25?), Haldis Michalsen drev «Café & Folkerestaurant» i 2. etg, (1932/40), K.M. Karlsen skredderforretning, inngang fra Storgt. (Kom fra Fr. Langes gate 19) (1932), Laijla Syatelier (v/Elisabeth Nilsen, 1940), Lege O. Grytting i 1940/77/82(?).
-”Kalle Barber” Pettersen innerst i huken, kom fra Storstad i Verdensteateret, endte i Storgatebakken hos ”Fiskeboll-Nilsen” (1940).
+Prisinspektør Knut Aagaard, hushjelpene Borghild Berg og Aslaug Eriksen, herrefrisør Karl Pettersen, ing. Helge Vaagan, (1946).
-M. Schrøder Gullsmedforretning i 1. etg.,(1932)(Flyttet til Fr.Langes gate 25?)
+Astri Skaanevik, Ragnhild Henchel (1966), Ragnhild Skaanevik, danseskole (1972/77), Wald-Jacobsen & Co A/S, tekstil en gr. (1972), Ellinor og Willy Fauskanger (1972).
-Haldis Michalsen drev ”Café & Folkerestaurant” i 2. etg, (1932/40),
-K.M. Karlsen skredderforretning, inng. fra Storgt. (Kom fra Fr. Langes gate 19),(1932).
-Laijla Syatelier (v/Elisabeth Nilsen, 1940).
-Lege O. Grytting i 1940/77/82(?)
-Astri Skaanevik, Ragnhild Henchel, (1966)
-Ragnhild Skaanevik, danseskole, (1972/77)
-Wald-Jacobsen & Co A/S, tekstil en gr., (1972)
-Ellinor og Willy Fauskanger, (1972)
 == Fusdahl Hansen ==
-I 1977 overtok Ivars magasin A/S, (Ivar Hansen og Ragnhild Fusdahl Hansen) Skaaneviks herreekvipering, pusset opp lokalene og ga forretningen navnet ”Williams” etter den forrige eier, senere ”Williams manstyle”. I 1982 ble kjelleren gravd ut og tatt i bruk til forretning.
+I 1977 overtok Ivars magasin A/S, (Ivar Hansen og Ragnhild Fusdahl Hansen) Skaaneviks herreekvipering, pusset opp lokalene og ga forretningen navnet «Williams», senere «Williams manstyle». I [[1982]] ble kjelleren gravd ut og tatt i bruk til forretning.
-Bedriften omfattet i 1984 fire forretninger: ”Ivars magasin” og ”Line” i Storgt. 52, ”Levis” i Strandskillet 6 og ”Williams”, med administrasjon her. (1984/86.
+Bedriften omfattet i [[1984]] fire forretninger: «Ivars magasin» og «Line» i [[Storgata 52 (Tromsø)|Storgata 52]], «Levis» i Strandskillet 6 og «Williams», med administrasjon her. (1984/93).
+William Skaanevik døde i 1982, hustruen Astri satt i uskifte.
+Skjøte til Ivar Hansen og Ragnhild Fusdahl Hansen i 1988.
+Levis shop, (1990), Polar data A/S, avd Sjøgata, (1990), Tromsø Store A/S, (1993), Hedda, (1996/99), Herrmand’s, (1996/99), Levis Store AS, (1996), Motekompaniet AS, (1996).
 Senere kom klesbutikken Design Forum, i dag disponerer Ark bokhandel forretningslokalene.
 == Kilder ==
-Folketellingen 1865-1910 for Tromsø.
+* Panteregister for Tromsø.
-Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Den nye nummerering vedtaget af Tromsø, 1904.
+* Folketellingen 1865-1910 for Tromsø.
-Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
+* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Den nye nummerering vedtaget af Tromsø, 1904.
-Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
+* Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
-Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
+* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
-Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
+* Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
-Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
+* Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
-Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
+* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
-Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
+* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
---[[Bruker:Einar Dahl|Einar Dahl]] 20. nov 2012 kl. 14:25 (CET)Einar Dahl, 20. nov. 2012
+* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
+* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
+* Grunnbok for Tromsø 1940-90.
+* Telefonkataloger for Troms og Finnmark. 1972-99.
+[[Kategori:Bygninger]]
+[[Kategori:Tromsø kommune]]
+[[Kategori:Bygninger fra 1800-tallet]]

Sjøgata 16 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Sjøgata 16 (Tromsø) (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 23:10

Navigasjonsmeny

Søk