Sjøgata 16 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Lagt til folketelling 1891 og adressebok 1946
(litt språkfiks, kategori mm.)
m (Lagt til folketelling 1891 og adressebok 1946)
(22 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Sjøgata 16 ed2018.JPG|Sjøgata 16 avslutter rekken med gamle handelshus i Sjøgata.|Einar Dahl|2018}}
{{thumb høyre|Sjøgata 16 2018ed.JPG|I dag forbinder folk flest Sjøgata 16 med Ark bokhandel, som altså ligger i bakgården, mot Storgata.|Einar Dahl|2018}}
{{thumb|Sjøgata 16.Schrø.jpg|Sangertog i Storgata. Bak fanen ser vi Sjøgata 16 med gullsmed Schrøder og skreddermester Karlsen.|Magnus Schrøder (1930-tallet?).}}
{{thumb|Næss,Anton.jpg|Kjøpmann og politiker Anton Næss.|Ukjent (ca. 1890?).}}
{{thumb|Sjøgata 16.KarlPettersen.1954.Schrø.jpg|Frisør Karl Pettersen, «Kalle Barber», holdt til her på 1940- og 50-tallet.|Magnus Schrøder (1954).}}
'''[[Sjøgata 16 (Tromsø)|Sjøgata 16]]''' i [[Tromsø]] er fremdeles et standsmessig hus, men i dag er det baksiden, som vender mot [[Storgata (Tromsø)|Storgata]], som får mest oppmerksomhet.
'''[[Sjøgata 16 (Tromsø)|Sjøgata 16]]''' i [[Tromsø]] er fremdeles et standsmessig hus, men i dag er det baksiden, som vender mot [[Storgata (Tromsø)|Storgata]], som får mest oppmerksomhet.


== Bank og bibliotek ==
== Bank og bibliotek ==
Huset ble bygd tidlig på 1800-tallet. Eid av kjøpmann [[Robert Figenschou]], født i Tromsø [[1796]], død i [[1863]]. Han eide et par mindre skuter i 1840-årene, men firmaet var ikke stort.
Skjøte fra P. Figenschou til R. Figenschou, datert 1, juni, tinglyst 23. juni 1829.
 
Eid av kjøpmann [[Robert Figenschou]], født i Tromsø [[1796]], død i [[1863]]. Han eide et par mindre skuter i 1840-årene, men firmaet var ikke stort. Han var gift med Poul Hanssens eldste datter Christiane Margrethe og ved Figenschous død overtok [[P. Hanssen & Co]] eiendommen.


Den første avdelingen av [[Norges bank - Avd. Tromsø|Norges Bank]] i Tromsø åpnet her i [[1852]], en viktig sak for en by med dårlig tilgang på kapital. Banken flyttet videre til Bankgata 7 høsten 1877.
Den første avdelingen av [[Norges bank - Avd. Tromsø|Norges Bank]] i Tromsø åpnet her i [[1852]], en viktig sak for en by med dårlig tilgang på kapital. Banken flyttet videre til Bankgata 7 høsten 1877.


[[Tromsø læseselskab]] flyttet i [[1863]] inn i 1. etg med klubblokaler mot nord, bibliotek mot syd. Selskabet avgikk ved en stille død i 1868-69, men bøkene ble berget ved etableringen av [[Tromsø kommunale bibliotek]] i [[1871]]. Biblioteket åpnet utlån i selskabets lokaler.   
[[Tromsø læseselskab]] flyttet i [[1863]] inn i 1. etasje med klubblokaler mot nord, bibliotek mot syd. Selskabet avgikk ved en stille død i 1868-69, men bøkene ble berget ved etableringen av [[Tromsø kommunale bibliotek]] i [[1871]]. Biblioteket åpnet utlån i selskabets lokaler.   
 
I 1864 overtok Wilhelm Holmboe bokhandelen til svigerfaren, H.D. Clodius i [[Fredrik Langes gate 15]], og flyttet den hit. Bokhandelen var lenge byens ledende på området, iflg. Ytreberg. I 1869 reklamerer Holmboe med at han er «Besiktigelsesmann for Det norske og franske Veritas» og at han driver «Bokhandel og handel med papir, skrivematerialer, stenkull og salt. Kommissionsforretning.» I 1875 overtok han Even Holmboes gamle gård, [[Storgata 74]], og flyttet bokhandelen dit.


Christiane Margrethe Figenschou, enken etter Robert, bodde her med sin familie i [[1865]], det samme gjorde bokhandler [[Henning Wilhelm Holmboe]] med familie. Ti år senere bodde enken her fremdeles, nå delte hun huset med kjøpmann [[H. D. Clodius]] og familie.
Christiane Margrethe Figenschou, enken etter Robert, bodde her med sin familie i [[1865]], det samme gjorde bokhandler [[Henning Wilhelm Holmboe]] med familie. Ti år senere bodde enken her fremdeles, nå delte hun huset med kjøpmann [[H. D. Clodius]] og familie.
I 1879 flyttet [[Johannes Hanssen]] (1843-1882), sønn av [[Peder Hanssen]] i P. Hanssen & Co, inn med sin kone Jeanette, datter av byfogd [[Ludvig Krogh]]. Etter farens død overtok J. Hanssen firmaet i 1881, men døde selv året etter. Han skal ha vært en likefram og godt likt mann.
I 1885: Enkefru og rentenistinde Jeanette Hanssen, tjenestepike Berith Hoaas, kjøpmann Anton Næss, tjenestepike Regine Didriksen.


== Anton Næss ==
== Anton Næss ==
I 1904 var huset eid av [[Anton Næss]]. Han var født i 1844, begynte i [[1875]] agentur- og dampskipseksp., ved siden av kommisjonshandel. Slo seg opp på importhandel og fikk etter hvert en solid posisjon i byen. Direktør i Sparebanken, ordfører i jubileumsåret [[1894]], eier av flere ishavsskuter og fiskevær i [[Finnmark]]. Han var gift med Jeanette Næss, født 1851 i [[Bergen]]. I [[1916]] avhendet han skutene og i [[1918]] solgte han gårdene og flyttet til [[Kristiania]]. Næss døde i [[1923]]. Hans kontorsjef Chr. Ulve overtok en del av forretningene og drev videre i [[Sjøgata 12 (Tromsø)|Sjøgata 12]] mens [[Sjøgata 16 (Tromsø)|nr. 16]] ble solgt til [[Inga Sparboe Simonsen]].  
I 1891: Anton Næss med kona Jeanette, Halfdan Krogh, tjenestepikene Beret Hoaas og Regine Didriksen.
Hun var også eier i [[1932]].
 
I 1904 var huset eid av [[Anton Næss]]. Han var født i 1844, begynte i [[1875]] agentur- og dampskipseksp., ved siden av kommisjonshandel. Slo seg opp på importhandel og fikk etter hvert en solid posisjon i byen. Direktør i Sparebanken, ordfører i jubileumsåret [[1894]], eier av flere ishavsskuter og fiskevær i [[Finnmark]]. I 1887 giftet han seg med Jeanette Næss, født 1851 i [[Bergen]] og enke etter [[Johannes Hanssen]]. I [[1916]] avhendet han skutene og i [[1918]] solgte han gårdene og flyttet til [[Kristiania]]. Næss døde i [[1923]]. Hans kontorsjef Chr. Ulve overtok en del av forretningene og drev videre i [[Sjøgata 12 (Tromsø)|Sjøgata 12]].
 
Leiekontrakt hvor Anton Næss bortleier en butikkbekvemmelighet til O.B. Olsen for 3 år, i 1895, (1890?).
 
Skjøte fra Anton Næss til Tromsø Jernvarelager, i 1918.
Måle- og kartforretning avholdt 17. aug. 1920 hvorved det fra denne eiendommen er utskilt matr.nr. 77a til Storgata.
 
Skjøte fra Tromsø Jernvarelager til Karl Kr. Dahl, i 1920. Året etter døde Karl Dahl og enken, Inga Sofie Dahl, arvet eiendommen.


På 20-tallet åpnet [[Carl Grau]] et bundtmakerverksted her.
På 20-tallet åpnet [[Carl Grau]] et bundtmakerverksted her.
I [[1921]] kom Inga Dahl med «[[Dahls Kafé & Restaurant]]» fra [[Sjøgata 2 (Tromsø)|Sjøgata 2]]. Reklamerte også som «folkerestaurant»
I [[1921]] kom Inga Dahl med «[[Dahls Kafé & Restaurant]]» fra [[Sjøgata 2 (Tromsø)|Sjøgata 2]]. Reklamerte også som «folkerestaurant»
Leiekontrakt hvor I.S. Dahl leide ut et rom til A. Jønsson i 5 år, i 1924.
Ektepakt mellom H. Simonsen Sparboe og Inga Sofie Dahl hvoretter alt hva hver nu eier skal være deres særeie i ekteskapet, i 1925.
Skjøte fra Inga Sparboe til William E. Skaanevik, i 1938.


== William Skånevik ==
== William Skånevik ==
Eid av [[William Skånevik]] fra [[1938]], (etabl.1936?). William E. Skaanevik drev herrekonf. & ekvipering, skotøyforretning fra slutten av 1920-tallet(?) til [[1977]].
Eid av [[William Skånevik]] fra [[1938]], (etabl.1936?). William E. Skaanevik drev herrekonf. & ekvipering, skotøyforretning fra slutten av 1920-tallet(?) til [[1977]].


”Kalle Barber” Pettersen innerst i huken, kom fra Storstad i Verdensteateret, endte i [[Storgatebakken ()Tromsø)|Storgatebakken]] hos «Fiskeboll-Nilsen» ([[1940]]).
«Kalle Barber» Pettersen innerst i huken, kom fra Storstad i Verdensteateret, endte i [[Storgatebakken ()Tromsø)|Storgatebakken]] hos «Fiskeboll-Nilsen» ([[1940]]).


I den følgende tida holdt mange forretninger til i Sjøgata 16: M. Schrøder Gullsmedforretning i 1. etg. (1932) (Flyttet til Fr.Langes gate 25?), Haldis Michalsen drev «Café & Folkerestaurant» i 2. etg, (1932/40), K.M. Karlsen skredderforretning, inng. fra Storgt. (Kom fra Fr. Langes gate 19) (1932), Laijla Syatelier (v/Elisabeth Nilsen, 1940), Lege O. Grytting i 1940/77/82(?), Astri Skaanevik, Ragnhild Henchel (1966), Ragnhild Skaanevik, danseskole (1972/77), Wald-Jacobsen & Co A/S, tekstil en gr. (1972), Ellinor og Willy Fauskanger (1972).
I den følgende tida holdt mange forretninger til i Sjøgata 16: M. Schrøder Gullsmedforretning i 1. etg. (1932) (Flyttet til Fr.Langes gate 25?), Haldis Michalsen drev «Café & Folkerestaurant» i 2. etg, (1932/40), K.M. Karlsen skredderforretning, inngang fra Storgt. (Kom fra Fr. Langes gate 19) (1932), Laijla Syatelier (v/Elisabeth Nilsen, 1940), Lege O. Grytting i 1940/77/82(?).
 
Prisinspektør Knut Aagaard, hushjelpene Borghild Berg og Aslaug Eriksen, herrefrisør Karl Pettersen, ing. Helge Vaagan, (1946).
 
Astri Skaanevik, Ragnhild Henchel (1966), Ragnhild Skaanevik, danseskole (1972/77), Wald-Jacobsen & Co A/S, tekstil en gr. (1972), Ellinor og Willy Fauskanger (1972).


== Fusdahl Hansen ==
== Fusdahl Hansen ==
I 1977 overtok Ivars magasin A/S, (Ivar Hansen og Ragnhild Fusdahl Hansen) Skaaneviks herreekvipering, pusset opp lokalene og ga forretningen navnet «Williams» etter den forrige eier, senere «Williams manstyle». I [[1982]] ble kjelleren gravd ut og tatt i bruk til forretning.
I 1977 overtok Ivars magasin A/S, (Ivar Hansen og Ragnhild Fusdahl Hansen) Skaaneviks herreekvipering, pusset opp lokalene og ga forretningen navnet «Williams», senere «Williams manstyle». I [[1982]] ble kjelleren gravd ut og tatt i bruk til forretning.
Bedriften omfattet i [[1984]] fire forretninger: «Ivars magasin» og «Line» i Storgt. 52, «Levis» i Strandskillet 6 og «Williams», med administrasjon her. (1984/86.  
Bedriften omfattet i [[1984]] fire forretninger: «Ivars magasin» og «Line» i [[Storgata 52 (Tromsø)|Storgata 52]], «Levis» i Strandskillet 6 og «Williams», med administrasjon her. (1984/93).
 
William Skaanevik døde i 1982, hustruen Astri satt i uskifte.
 
Skjøte til Ivar Hansen og Ragnhild Fusdahl Hansen i 1988.
 
Levis shop, (1990), Polar data A/S, avd Sjøgata, (1990), Tromsø Store A/S, (1993), Hedda, (1996/99), Herrmand’s, (1996/99), Levis Store AS, (1996), Motekompaniet AS, (1996).


Senere kom klesbutikken Design Forum, i dag disponerer Ark bokhandel forretningslokalene.
Senere kom klesbutikken Design Forum, i dag disponerer Ark bokhandel forretningslokalene.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Folketellingen 1865-1910 for Tromsø.
* Panteregister for Tromsø.
*Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Den nye nummerering vedtaget af Tromsø, 1904.
* Folketellingen 1865-1910 for Tromsø.
*''Adressekalender for Tromsø''. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Den nye nummerering vedtaget af Tromsø, 1904.
*''Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster''. Tromsø [1918]
* Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
*Munthe-Kaas, O.: ''Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder''. Oslo, Hanche, 1927.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
*''Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc.'' Tromsø, 1932.
* Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
*''Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster''. Tromsø 1932.
* Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
*''Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster''. Tromsø 1946.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
*Nils A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1- 3, 1946-71.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
 
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
[[Kategori:Bygninger i Tromsø kommune]][[Kategori:Bygninger fra 1800-tallet]]
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
* Grunnbok for Tromsø 1940-90.
* Telefonkataloger for Troms og Finnmark. 1972-99.
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Bygninger fra 1800-tallet]]
Skribenter
11 449

redigeringer

Navigasjonsmeny