Sjøgata 29 (Tromsø)

Sjøgata 29 a/b- Tomta skal være bebygd fra ca. 1830 med krambod og pakkhus, dagens hovedhus er fra ca. 1860. Huset var blant de få i kvartalet som overlevde den store bybrannen i 1969. Mange ivret for å få revet den gamle bygningen, også blant byens ledende politikere. Tiden, samt noen restaureringsentusiaster, sto på husets side inntil det endelig ble fredet i 1991.

Tidlige eiere

Alt i 1829 gis det målebrev på tomta til sjømann Fredrik Hansen. I 1838 er den i kjøpmann Martin Figenschous eie, da overføres hus og pakkhus til Even Holmboe. Samme år går den videre til C. L. Buck. I 1844 er det igjen auksjon over eiendommen, når går den til kjøpmann O. M. Schøning. I løpet av de neste 15 årene skifter eiendommen eier 3 ganger før Hilmar Holmboe, Even Holmboes sønn, overtar krambod og pakkhus i 1859. Den opprinnelige kramboden blir enten revet eller bygd om, i følge Selskapet for Tromsø bys vel ble den nåværende gården oppført ca. 1860 for kjøpmann H. Holmboe.

Hans Dreyer

I 1864 selger Holmboe til Chr. Fr. Dreyer, som hadde forretning i Sjøgata 25. I 1865 lar han den gå videre til broren, Hans Dreyer (1829-). Begge var sønner av Jørgen Christian Dreyer i Sjøgata 12. Hans Dreyer etablerte nå egen forretning i Sjøgata 29 som agent og kjøpmann, med assortert handel. Etter hvert giftet han seg også med Regine Mikkelsen fra Tromsø. Han drev forretningen i hvert fall til midten av 1870-årene.

O. L. Aune

Ole Larsen Aune (1844-1915)kom fra Byneset i Trondheim og leide lokaler her da han startet sin slakterforretning i 1869. I 1878 kjøpte han 29a, 29b var samme år blitt fradelt og solgt til fargermester Sundlie i Sjøgata 27. Etter Sundlies død i 1896 kjøper Aune også denne eiendommen.

Ole L. Aune var aktiv venstremann og lokalpolitiker og medlem av kommunestyret/formannskapet i flere perioder. Han spilte en stor rolle i byens håndverker- og politisk liv fram til sin død i 1915. Han var gift med Ingeborg Iversdatter fra Melhus, men ble tidlig enkemann.

Sønnene Ludvig (1868-1919) og Olav (1886-) overtok driften i 1912. Faren Ole døde i 1915, Ludvig døde i 1919 og fra da av drev Olav Aune forretningen videre sammen med brorens enke Dagny. Den ble flere ganger utvidet og modernisert; i 1914 kjøpte de pakkhuset 47a og i 1917-18 kom det moderne kjølerom. Firmaet drev nå stor markedshandel, eksport av reinkjøtt og vilt og en utstrakt skipshandel med proviant etc. En tredje bror, Tinus Aune, drev slakterforretning i Sjøgata 11.

Olav ledet driften til etter annen verdenskrig og familien drev forretningen helt fram til 1995. Under brannen i 1969 ble Aunegården skadet, men ikke verre enn at den kunne repareres. Lagerhuset i 29b ble imidlertid totalskadet, der leide Øyvind Mikkelsen lokaler til en skraphandel.

Da butikken til slutt ble lagt ned var den nordnorges eldste slakterforretning. Takket være at Ola Valdermo og Helene Karde ga seg i kast med å restaurere huset ble det berget fra gravemaskinene og har siden framstått som byperlen Aunegården restaurant.

Kilder

Folketellingene 1865-1910 for Tromsø. Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869. Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg. Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918] Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927. Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946. Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984. Gunnar Graff: Storbrannen i Tromsø 14, mai 1969. Tromsø, Angelica, 2006.