276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Einar Dahl (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Sjøgata 2 ed2017.JPG|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.|Einar Dahl|2017}} | ||
{{ | {{Thumb|Sjøgata 2 ed 2017.JPG|Her sett fra domkirkeparken.|Einar Dahl|2017}} | ||
{{ | {{Thumb|Sjøgata ukjent.jpg|Et høyst uvanlig bilde tatt fra Tromsø domkirkes tårn. Her ser vi hesteskoformen til den gamle prestegården nede til høyre. Kan fotografen ha vært Peter W. Zapffe?|Ukjent|Ca. 1920}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sjøgata2-1900.jpg|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Sjøgata2-1900.jpg|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Sjøgata 2.MBØien.jpg|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}} | {{thumb|Sjøgata 2.MBØien.jpg|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}} | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Fram til Tromsø ble kjøpstad i [[1794]] hadde all grunn på [[Tromsøya]] tilhørt kirken. Nå ble oppmåling foretatt og tomter fordelt, vederlagsfritt. Målebrev på kirkens og prestegårdens grunn ble utstedt i [[1799]]. Det ble en slags kirkelig enklave midt i byen fordi den formelt tilhørte landssognet. Den gamle prestegården omtales da som en «meget lav og falleferdig bygning» og på gamle Tromsøbilder ser den ut til å ha vært i bare én etasje, men meget lang. Naust og 4 mindre bygninger hørte med. I [[1823]] ble [[Jens Florup Rasmussen]] prest i Tromsø, i 1827 prost, og i hans tid ble den tidligere skrivergården flyttet til [[Prostneset]] som prestegårdsbolig. | Fram til Tromsø ble kjøpstad i [[1794]] hadde all grunn på [[Tromsøya]] tilhørt kirken. Nå ble oppmåling foretatt og tomter fordelt, vederlagsfritt. Målebrev på kirkens og prestegårdens grunn ble utstedt i [[1799]]. Det ble en slags kirkelig enklave midt i byen fordi den formelt tilhørte landssognet. Den gamle prestegården omtales da som en «meget lav og falleferdig bygning» og på gamle Tromsøbilder ser den ut til å ha vært i bare én etasje, men meget lang. Naust og 4 mindre bygninger hørte med. I [[1823]] ble [[Jens Florup Rasmussen]] prest i Tromsø, i 1827 prost, og i hans tid ble den tidligere skrivergården flyttet til [[Prostneset]] som prestegårdsbolig. | ||
<onlyinclude>I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 fikk kommunen kongelig skjøte på prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop [[Knud Gislesen]] (1801-1860) og hans kone. De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til [[Johan H. Ludvigsen]], brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m. </onlyinclude> | I 1801 bodde disse i prestegården: Prost Rasmus Schielderup med kona Johanna Margrete Giæver og åtte barn, tjenestefolkene Johannes Larsen, Peder larsen-Fiuus, Ola Mathisen-Giær, Helena Isaksdatter, Berrit Hansdatter, Berrit Nilsdatter, Berrit Andersdatter. | ||
<onlyinclude>I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 fikk kommunen kongelig skjøte på prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop [[Knud Gislesen]] (1801-1860) og hans kone [[Henriette Jakobine Gislesen]] (1809-1859). . De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til [[Johan H. Ludvigsen]], brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m. </onlyinclude> | |||
== Brennevinsutsalg== | == Brennevinsutsalg== | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
Fra nyttår 1878 ble «Tromsø Samlag for Brændevinshandel» konstituert med to utsalg. Det ene var her og det andre i Storgata 112. Overskuddet ble brukt til sosiale formål. I 1884 hadde Samlaget to utsalg og tre skjenkesteder. Av Samlagsbestyrere kan nevnes [[Odin H. Trøye]], [[A.E. Ebeltoft jr.]], [[Trygve Dahl]]. | Fra nyttår 1878 ble «Tromsø Samlag for Brændevinshandel» konstituert med to utsalg. Det ene var her og det andre i Storgata 112. Overskuddet ble brukt til sosiale formål. I 1884 hadde Samlaget to utsalg og tre skjenkesteder. Av Samlagsbestyrere kan nevnes [[Odin H. Trøye]], [[A.E. Ebeltoft jr.]], [[Trygve Dahl]]. | ||
I 1891 bodde Odin Trøye her med kona Amalie Dreyer Trøye, åtte barn og tjenestepikene Kreola Belsaas og Anne Hansen. | |||
I 1927 tok [[Vinmonopolet|Vinmonopolet A/S]] over salget av brennevin etter Samlaget. | I 1927 tok [[Vinmonopolet|Vinmonopolet A/S]] over salget av brennevin etter Samlaget. | ||
| Linje 26: | Linje 30: | ||
[[Fil:Wicklund,Hanna.jpg|Hanna Wicklund startet i det små, men drev senere en betydelig butikk i Storgata|thumb]] | [[Fil:Wicklund,Hanna.jpg|Hanna Wicklund startet i det små, men drev senere en betydelig butikk i Storgata|thumb]] | ||
Huset hadde plass til flere: [[Hanna Wicklund]] overtok i 1867 en liten forretning etter sin moster, fru Hjorth, med søm og hattepynt. Senere startet hun import av motevarer og flyttet i 1879 til Storgata 78. | Huset hadde plass til flere: [[Hanna Wicklund]] overtok i 1867 en liten forretning etter sin moster, fru Hjorth, med søm og hattepynt. Senere startet hun import av motevarer og flyttet i 1879 til Storgata 78. | ||
Skomaker [[J. Lind]] startet sin virksomhet i 1897 i Fiskergata 2b. Han flyttet senere hit og hadde den høyeste inntekten blant skomakerne i 1910. Den kom delvis fra hans skotøyforretning. I 1917 fikk han leiekontrakt til å starte «A/S Tromsø skofabrikk», det var den første nordpå og hadde stor omsetning i krigsårene. I likhet med mange ble han rammet av etterkrigskrisen og fabrikk og eiendommer ble solgt på auksjon. Han fortsatte med skomakerforretningen og utsalget her. | Skomaker [[J. Lind]] startet sin virksomhet i 1897 i Fiskergata 2b. Han flyttet senere hit og hadde den høyeste inntekten blant skomakerne i 1910. Den kom delvis fra hans skotøyforretning. I 1917 fikk han leiekontrakt til å starte «A/S Tromsø skofabrikk», det var den første nordpå og hadde stor omsetning i krigsårene. I likhet med mange ble han rammet av etterkrigskrisen og fabrikk og eiendommer ble solgt på auksjon i 1924. Han fortsatte med skomakerforretningen og utsalget her. | ||
Inga Dahl åpnet ny kafé i 2. etg. høsten 1918, «Dahls kafé & Restaurant», den flyttet i 1921 til nummer 16. Den ble etterfulgt av «Promenadekaféen», innehaver [[Lilli Flood Olsen]]. Her spilte et musikkapell med fløyte, fiolin og piano. Ca 1927-28 gikk kaféen over til [[Mathilde Kjeldsen]] under navnet «Citykaféen». I 1932 het den ”Alliance” og ble drevet av fru Olsen, i 1940 var kafévertinnen [[Magdalene Markussen]]. | Inga Dahl åpnet ny kafé i 2. etg. høsten 1918, «Dahls kafé & Restaurant», den flyttet i 1921 til nummer 16. Den ble etterfulgt av «Promenadekaféen», innehaver [[Lilli Flood Olsen]]. Her spilte et musikkapell med fløyte, fiolin og piano. Ca 1927-28 gikk kaféen over til [[Mathilde Kjeldsen]] under navnet «Citykaféen». I 1932 het den ”Alliance” og ble drevet av fru Olsen, i 1940 var kafévertinnen [[Magdalene Markussen]]. | ||
| Linje 42: | Linje 46: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Panteregister for Tromsø. | * Panteregister for Tromsø. | ||
* Folketellingene for 1801 og 1891. | |||
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3, 1946-71. | * Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3, 1946-71. | ||
* Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869. | * Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869. | ||
| Linje 50: | Linje 55: | ||
* Grunnbok for Tromsø 1940-90. | * Grunnbok for Tromsø 1940-90. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Næringsbygg]] | ||
{{Historisk bykart for Tromsø}} | |||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:Prestegarder]] | [[Kategori:Prestegarder]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} | ||