323 355
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (formatering) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sjøgata2-1900.jpg|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}} | <onlyinclude>{{thumb|Sjøgata2-1900.jpg|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}} | ||
{{thumb|Sjøgata 2.MBØien.jpg|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}} | |||
{{thumb|Sjøgata 2.OAa..jpg|19. april 1950 brøt det ut brann i huset, men den ble slokket.}} | |||
'''[[Sjøgata 2 (Tromsø)|Sjøgata 2]]''' er ''Tromsø gamle prestegård''. Allerede i [[Håkon Håkonssons saga]] omtales en kirke i [[Tromsø]]. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der [[Tromsø domkirke]] ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra [[1684]]. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten [[Rasmus Schielderup]], ca. [[1720]], i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold.</onlyinclude>'''''' | '''[[Sjøgata 2 (Tromsø)|Sjøgata 2]]''' er ''Tromsø gamle prestegård''. Allerede i ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' omtales en kirke i [[Tromsø]]. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der [[Tromsø domkirke]] ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra [[1684]]. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten [[Rasmus Schielderup]], ca. [[1720]], i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold.</onlyinclude>'''''' | ||
Fram til Tromsø ble kjøpstad i [[1794]] hadde all grunn på [[Tromsøya]] tilhørt kirken. Nå ble oppmåling foretatt og tomter fordelt, vederlagsfritt. Målebrev på kirkens og prestegårdens grunn ble utstedt i [[1799]]. Det ble en slags kirkelig enklave midt i byen fordi den formelt tilhørte landssognet. Den gamle prestegården omtales da som en «meget lav og falleferdig bygning» og på gamle Tromsøbilder ser den ut til å ha vært i bare én etasje, men meget lang. Naust og 4 mindre bygninger hørte med. I [[1823]] ble [[Jens Florup Rasmussen]] prest i Tromsø, i 1827 prost, og i hans tid ble den tidligere skrivergården flyttet til [[Prostneset]] som prestegårdsbolig. | Fram til Tromsø ble kjøpstad i [[1794]] hadde all grunn på [[Tromsøya]] tilhørt kirken. Nå ble oppmåling foretatt og tomter fordelt, vederlagsfritt. Målebrev på kirkens og prestegårdens grunn ble utstedt i [[1799]]. Det ble en slags kirkelig enklave midt i byen fordi den formelt tilhørte landssognet. Den gamle prestegården omtales da som en «meget lav og falleferdig bygning» og på gamle Tromsøbilder ser den ut til å ha vært i bare én etasje, men meget lang. Naust og 4 mindre bygninger hørte med. I [[1823]] ble [[Jens Florup Rasmussen]] prest i Tromsø, i 1827 prost, og i hans tid ble den tidligere skrivergården flyttet til [[Prostneset]] som prestegårdsbolig. | ||