Skribenter
11 449
redigeringer
Sjøgata 3/5 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Lagt til bilde
Einar Dahl (samtale | bidrag) (Fjernet en uriktig opplysn) |
Einar Dahl (samtale | bidrag) (Lagt til bilde) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Sjøgata 3-5 | {{thumb høyre|Sjøgata 3-5 ed2017.JPG|På et tidspunkt ble Sjøgata 3 og 5 bygd sammen til et hus.|Einar Dahl|2017.}} | ||
{{thumb høyre|Sjøgata ukjent.jpg|Et høyst uvanlig bilde tatt fra Tromsø domkirkes tårn. Midt i front ser vi Sjøgata 3 og 5. Kan fotografen ha vært Peter W. Zapffe?|Ukjent|Ca. 1920}} | |||
'''[[Sjøgata 3/5 (Tromsø)|Sjøgata 3 og 5]]''' i [[Tromsø]] har dels sin egen, dels en felles historie. [[Matrikkelnr.]] 370 omfattet både Sjøgata 3 og 5. Eiendommen ble delt i 1878, men fortsatte å ha samme eiere. | '''[[Sjøgata 3/5 (Tromsø)|Sjøgata 3 og 5]]''' i [[Tromsø]] har dels sin egen, dels en felles historie. [[Matrikkelnr.]] 370 omfattet både Sjøgata 3 og 5. Eiendommen ble delt i 1878, men fortsatte å ha samme eiere. | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
I 1843 fikk kjøpmann Søren B. Normann (1811-1892) målebrev på eiendommen og bygde hus her med brygge nedenfor, nærmest [[Prostneset]]. Han kom fra [[Kristiansund]] og var den første som fikk borgerskap etter den nye handelsloven av 8. aug. [[1842]]. Han drev først vanlig kjøpmannshandel og eide et par småskuter, men etter 1842 slo han seg på brennevinshandel. Han startet med utsalg i sin tidligere butikk, senere i Grønnegata 97. Normanns datter, [[Hanna Wicklund]], ble en kjent person i byen med sin moteforretning. | I 1843 fikk kjøpmann Søren B. Normann (1811-1892) målebrev på eiendommen og bygde hus her med brygge nedenfor, nærmest [[Prostneset]]. Han kom fra [[Kristiansund]] og var den første som fikk borgerskap etter den nye handelsloven av 8. aug. [[1842]]. Han drev først vanlig kjøpmannshandel og eide et par småskuter, men etter 1842 slo han seg på brennevinshandel. Han startet med utsalg i sin tidligere butikk, senere i Grønnegata 97. Normanns datter, [[Hanna Wicklund]], ble en kjent person i byen med sin moteforretning. | ||
Embedsmannen [[Martinus | Embedsmannen [[Martinus Nissen Drejer]] bodde her i [[1865]]. | ||
Auksjonsskjøte til foged Dreyer på denne eiendommen (dessuten på matr.nr. 409, Kirkegata 1/Kaigata 1), i 1868. | Auksjonsskjøte til foged Dreyer på denne eiendommen (dessuten på matr.nr. 409, Kirkegata 1/Kaigata 1), i 1868. | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
I 1875 finner vi byfoged Peter Nilsen og husbstyrerinne Augusta Frederikke Mack her, foruten skolebestyrerinne for den private pikeskolen, Hilda Thesen, og hennes søster Rina, som også var lærer. Året før ble [[Hilda Thesen]] oppsagt fra sin stilling under stor offentlig debatt. Se [[Fredrik Langes gate 14]]. | I 1875 finner vi byfoged Peter Nilsen og husbstyrerinne Augusta Frederikke Mack her, foruten skolebestyrerinne for den private pikeskolen, Hilda Thesen, og hennes søster Rina, som også var lærer. Året før ble [[Hilda Thesen]] oppsagt fra sin stilling under stor offentlig debatt. Se [[Fredrik Langes gate 14]]. | ||
I 1885 bodde skreddermester Claus Eriksen i nr. 3 med kona Hanna, datteren Christin, skreddersvennen Andor Jakobsen og lærlingene Chr. Simensen og Albert Knudsen. Eriksen flyttet fra byen i 1898. | I 1885 bodde skreddermester Claus Eriksen i nr. 3 med kona Hanna, datteren Christin, skreddersvennen Andor Jakobsen og lærlingene Chr. Simensen og Albert Knudsen. Eriksen flyttet fra byen i 1898. I nr. 5 bodde handelsmann Anton Evjen med kona Guri, fire barn og tjenestepikene Julie Wiesner og Hanna Emanuelsen. | ||
Forretningsfører [[Jonas Faugner]], farmaceut [[Erling Dahl]] og handelsborger [[Peder Jenssen]] bodde her i [[1900]]. | Forretningsfører [[Jonas Faugner]], farmaceut [[Erling Dahl]] og handelsborger [[Peder Jenssen]] bodde her i [[1900]]. | ||
| Linje 46: | Linje 47: | ||
En del av Sjøgata 5 ble skilt ut som Kaigata 2. Kaigata 2b ble kjøpt fra kommunen og i [[1957]] sto Høgsethbygget ferdig på de sammenslåtte tomtene Sjøgata 5b, Kaigata 2a og 2b. Samme år overtok Bokreditt som eier av bygget. I tillegg til mange offentlige kontorer flyttet I. Høgseth inn med en relativt stor møbelforretning i 1. etg. Utenfor hovedinngangen ble skulpturen «Ung pike» satt opp, laget av [[Arne Durban]] i [[1958]]. | En del av Sjøgata 5 ble skilt ut som Kaigata 2. Kaigata 2b ble kjøpt fra kommunen og i [[1957]] sto Høgsethbygget ferdig på de sammenslåtte tomtene Sjøgata 5b, Kaigata 2a og 2b. Samme år overtok Bokreditt som eier av bygget. I tillegg til mange offentlige kontorer flyttet I. Høgseth inn med en relativt stor møbelforretning i 1. etg. Utenfor hovedinngangen ble skulpturen «Ung pike» satt opp, laget av [[Arne Durban]] i [[1958]]. | ||
Idar Høgseth A/S overtok agenturet for bilmerket Austin i [[1963]]. Deler av møbelbutikken ble bygget om og de store vinduene mot Sjøgata ble hengslet slik at to biler kunne kjøres inn. | Idar Høgseth A/S overtok agenturet for bilmerket Austin i [[1963]]. Deler av møbelbutikken ble bygget om og de store vinduene mot Sjøgata ble hengslet slik at to biler kunne kjøres inn. | ||
[[Bilbransje]]n viste seg å være langt mer komplisert enn møbler og i [[1966]] måtte Høgseth selge eiendommene til [[Ivar Jønsson]] for å unngå konkurs. Det ga et pusterom, men i [[1969]] ble det åpnet konkurs i firmaet I. Høgseth A/S. | |||
Senere leietakere i byggene har bl.a. vært Pristilsynet, Politiets passkontor, Byfogden, Skattefogden, Kartonasjeindustri A/S, eske- og kartonasjefabrikk, LHL distriktskontor, Aagaards reisebyrå i nr. 5 og Møbelhuset, Hjørnet A/S, Sjøgatens fysikalske institutt og Dolly Dimples i Sjøgata 3. | Senere leietakere i byggene har bl.a. vært Pristilsynet, Politiets passkontor, Byfogden, Skattefogden, Kartonasjeindustri A/S, eske- og kartonasjefabrikk, LHL distriktskontor, Aagaards reisebyrå i nr. 5 og Møbelhuset, Hjørnet A/S, Sjøgatens fysikalske institutt og Dolly Dimples i Sjøgata 3. | ||