Skribenter
11 449
redigeringer
Lagt til opplysn fra grunnboka
(-) |
Einar Dahl (samtale | bidrag) (Lagt til opplysn fra grunnboka) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Bertram Dybwad-Holmboe == | == Bertram Dybwad-Holmboe == | ||
I [[1912]] flyttet legen [[Bertram Dybwad-Holmboe]] (1876-194?) og hans kone Dorothea (1877-) inn i huset med kontor og leilighet. Etter apoteker Halls død i 1914 kjøpte de huset og bodde her resten av livet. Dybwad-Holmboe ble fylkeslege i [[1919]]. Da [[Haakon VII|kong Haakon]] kom til Troms i de dramatiske maidagene i [[1940]] bodde han i Dybwad-Holmboes hytte i [[Balsfjord]]. Etter krigen kom kongen til Tromsø i [[1946]]. Da var Dybwad-Holmboe død, men kongen avla enken Dorothea et privat besøk. Hun bodde her fremdeles på slutten av 1950-tallet. | I [[1912]] flyttet legen [[Bertram Dybwad-Holmboe]] (1876-194?) og hans kone Dorothea (1877-) inn i huset med kontor og leilighet. Etter apoteker Halls død i 1914 kjøpte de huset og bodde her resten av livet. Dybwad-Holmboe ble fylkeslege i [[1919]]. Da [[Haakon VII|kong Haakon]] kom til Troms i de dramatiske maidagene i [[1940]] bodde han i Dybwad-Holmboes hytte i [[Balsfjord]]. Etter krigen kom kongen til Tromsø i [[1946]]. Da var Dybwad-Holmboe død, men kongen avla enken Dorothea et privat besøk. Hun bodde her fremdeles på slutten av 1950-tallet. | ||
I 1958 gikk huset over til arvingene Helga Lillevold, Carl Fredrik, Bertram og Erik Dybwad-Holmboe. Samme år ble det kjøpt av Tromsøysund sparebank og Tromsøysund kommune med tanke på et felles bank/kommunebygg i nr. 8/10. Da det gikk mot kommunesammenslåing med Tromsø (1/1-1964) falt dette bort og banken overtok det hele i 1964. | |||
== Tromsøsundets sparebank == | == Tromsøsundets sparebank == | ||
Huset, slik det framsto fra [[1889]], ble revet tidlig på 1960-tallet. Det | Huset, slik det framsto fra [[1889]], ble revet tidlig på 1960-tallet. Det ble overtatt av [[Anny Buresund]] som i 1961/62 fraktet tømmer og materialer til Fagernes i [[Ramfjorden]] og bygget Ada-heimen, et sted for syke barn og ungdommer. Hun hadde selv mistet sin datter av en muskelsykdom. | ||
Tromsøsundets Sparebank åpnet sitt nybygg 30. juni [[1964]]. Fra [[1980]] Sparebanken Nord, fra [[1989]] fusjonert med [[Tromsø sparebank]] til [[Sparebank1 Nord-Norge]]. Blant leietakerne finner vi bl.a. Sosialkontoret og Trygdekassen på 1960-tallet, Distriktslegen i Tromsø, Helsestasjon mor-barn, Helserådet, Tromsø kommunes boligkontor og Folkeferie reisebyrå på 1970-tallet, Nord Eiendom A/S og G-Sport Tromsø på 1980-tallet. | Tromsøsundets Sparebank åpnet sitt nybygg 30. juni [[1964]]. Fra [[1980]] Sparebanken Nord, fra [[1989]] fusjonert med [[Tromsø sparebank]] til [[Sparebank1 Nord-Norge]]. Blant leietakerne finner vi bl.a. Sosialkontoret og Trygdekassen på 1960-tallet, Distriktslegen i Tromsø, Helsestasjon mor-barn, Helserådet, Tromsø kommunes boligkontor og Folkeferie reisebyrå på 1970-tallet, Nord Eiendom A/S og G-Sport Tromsø på 1980-tallet. | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
*Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946. | *Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946. | ||
*Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958. | *Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958. | ||
*Grunnbok for Tromsø 1940-90. | |||
*Diverse telefonkataloger. | *Diverse telefonkataloger. | ||
*N.A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1-3, 1946-71. | *N.A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1-3, 1946-71. | ||