Skribenter
11 449
redigeringer
Einar Dahl (samtale | bidrag) (Ny side: '''Sjøgata 8''' - En stor og viktig gård i byens historie. Måtte til slutt vike for et bankbygg. == P. Hanssen & Co == Peder Hansen Figenschou (ca. 1760-1805) var en av Tromsø b...) |
Einar Dahl (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Sjøgata 8''' - En stor og viktig gård i byens historie. Måtte til slutt vike for et bankbygg. | '''Sjøgata 8''' - En stor og viktig gård i byens historie. Måtte til slutt vike for et bankbygg. | ||
== P. Hanssen & Co == | |||
Peder Hansen Figenschou (ca. 1760-1805) var en av Tromsø bys fedre med borgerskap som kjøpmann i 1796. Rundt 1811 overtok Poul Hanssen (1780-18?) eiendommen. Han var født i Högel i Slesvig og fikk i 1809 borgerbrev som faktor i Tromsø for flensborgeren H. Sybrandt. Det opprinnelige huset ble bygd i flere etapper og inneholdt deler av eldre hus. I 1812 ble søndre del utvidet med krambu og ”sal” over. Hele gårdsanlegget var på 8-9 hus og ble bolig for Peter og Peder Hanssen, Peter var sønn av Poul, Peder hans svoger og de bodde i hver sin etasje i gården. Sammen dannet de | [[Peder Hansen Figenschou]] (ca. 1760-1805) var en av Tromsø bys fedre med borgerskap som kjøpmann i 1796. Rundt 1811 overtok Poul Hanssen (1780-18?) eiendommen. Han var født i Högel i Slesvig og fikk i 1809 borgerbrev som faktor i Tromsø for flensborgeren H. Sybrandt. Det opprinnelige huset ble bygd i flere etapper og inneholdt deler av eldre hus. I 1812 ble søndre del utvidet med krambu og ”sal” over. Hele gårdsanlegget var på 8-9 hus og ble bolig for Peter og Peder Hanssen, Peter var sønn av Poul, Peder hans svoger og de bodde i hver sin etasje i gården. Sammen dannet de ”[[P. Hanssen & Co]]» og på 1860/70-tallet var dette det rikeste handelshuset i byen. Peders datter Hanna var gift med John Giæver, sønn av H.M. Giæver, og han overtok firmaet i 1883. Han døde i 1897 og da ingen arving sto klar til å overta gikk det store firmaet langsomt i likvidasjon. I 1910/11 var butikken, de store pakkhusene, hovedhusene og 9 eiendommer avhendet. | ||
Finmarkens Amtstidende | |||
I bakgården ble byens første avis, | == Finmarkens Amtstidende == | ||
I bakgården ble byens første avis, ”[[Finmarkens Amtstidende]]”, trykket i 1832, med dansken Jørgen S. Rasmussen som trykker, redaktør og utgiver. Det danske ”grin” ble for mye for leserne og bladet gikk inn i 1834(?). Feltpressen som ble brukt skal ha vært den samme som på Eidsvoll i 1814, den havnet til slutt på museum i Bergen. | |||
Peter Paul Svendsen startet byens andre apotek, ”Svanen”, her i 1888. Han forlot byen i 1906 og ble etterfulgt av 9 andre apotekere før Svanen flyttet over i Austadgården i Fredrik Langes gt. 9 i 1984. - Var i en periode i Garberggården, Fredrik Langes gate 17, mens Sjøgata 8 ble revet og bygd opp igjen tidlig på 1960-tallet | |||
Bertram Dybwad-Holmboe | == Apoteket Svanen == | ||
I 1910 hadde legen Bertram Dybwad-Holmboe (1876-194?) og hans kone Dorothea (1877-) flyttet inn i huset med kontor og leilighet. De kjøpte huset og bodde her resten av livet. Dybwad-Holmboe ble fylkeslege i 1919. Da kong Haakon kom til Troms i de dramatiske maidagene i 1940 bodde han i Dybwad-Holmboes hytte i Balsfjord. Etter krigen kom kongen til Tromsø i 1946. Da var Dybwad-Holmboe død, men kongen avla enken Dorothea et privat besøk. Hun bodde her fremdeles på slutten av 1950-tallet. | Peter Paul Svendsen startet byens andre apotek, ”Svanen”, her i 1888. Han forlot byen i 1906 og ble etterfulgt av 9 andre apotekere før Svanen flyttet over i Austadgården i Fredrik Langes gt. 9 i 1984. - Var i en periode i Garberggården, Fredrik Langes gate 17, mens Sjøgata 8 ble revet og bygd opp igjen tidlig på 1960-tallet. [[Svaneapoteket (Tromsø)]] | ||
Huset, slik det framsto fra 1889, ble revet tidlig på 1960-tallet. Det ble i 1958 kjøpt av Tromsøsund sparebank og Tromsøysund kommune med tanke på et felles bank/kommunebygg i nr. 8/10. Da det gikk mot kommunesammenslåing med Tromsø (1/1-1964) falt dette bort og banken overtok det hele. Det gamle bygget ble overtatt av Anny Buresund som i 1961/62 fraktet tømmer og materialer til Fagernes i Ramfjorden og bygget Ada-heimen, et sted for syke barn og ungdommer. Hun hadde selv mistet sin datter av en muskelsykdom. | == Bertram Dybwad-Holmboe == | ||
I 1910 hadde legen [[Bertram Dybwad-Holmboe]] (1876-194?) og hans kone Dorothea (1877-) flyttet inn i huset med kontor og leilighet. De kjøpte huset og bodde her resten av livet. Dybwad-Holmboe ble fylkeslege i 1919. Da kong Haakon kom til Troms i de dramatiske maidagene i 1940 bodde han i Dybwad-Holmboes hytte i Balsfjord. Etter krigen kom kongen til Tromsø i 1946. Da var Dybwad-Holmboe død, men kongen avla enken Dorothea et privat besøk. Hun bodde her fremdeles på slutten av 1950-tallet. | |||
== Tromsøsund sparebank == | |||
Huset, slik det framsto fra 1889, ble revet tidlig på 1960-tallet. Det ble i 1958 kjøpt av [[Tromsøsund sparebank]] og Tromsøysund kommune med tanke på et felles bank/kommunebygg i nr. 8/10. Da det gikk mot kommunesammenslåing med Tromsø (1/1-1964) falt dette bort og banken overtok det hele. Det gamle bygget ble overtatt av [[Anny Buresund]] som i 1961/62 fraktet tømmer og materialer til Fagernes i Ramfjorden og bygget Ada-heimen, et sted for syke barn og ungdommer. Hun hadde selv mistet sin datter av en muskelsykdom. | |||
Tromsøsundet Sparebank åpnet sitt nybygg 30. juni 1964. Fra 1980 Sparebanken Nord, fra 1989 fusjonert med Tromsø sparebank til Sparebank1 Nord-Norge. Blant leietakerne finner vi bl.a. Sosialkontoret og Trygdekassen på 1960-tallet, Distriktslegen i Tromsø, Helsestasjon mor-barn, Helserådet, Tromsø kommunes boligkontor og Folkeferie reisebyrå på 1970-tallet, Nord Eiendom A/S og G-Sport Tromsø på 1980-tallet. | Tromsøsundet Sparebank åpnet sitt nybygg 30. juni 1964. Fra 1980 Sparebanken Nord, fra 1989 fusjonert med Tromsø sparebank til Sparebank1 Nord-Norge. Blant leietakerne finner vi bl.a. Sosialkontoret og Trygdekassen på 1960-tallet, Distriktslegen i Tromsø, Helsestasjon mor-barn, Helserådet, Tromsø kommunes boligkontor og Folkeferie reisebyrå på 1970-tallet, Nord Eiendom A/S og G-Sport Tromsø på 1980-tallet. | ||
Kilder | |||
Folketellingene 1865-1910 for Tromsø. | |||
Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg. | |||
Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918] | |||
Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941. | |||
Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946. | |||
Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958. (Bygger på | |||
ligningen for 1956/57) | |||
Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968. (Bygger på | |||
ligningen for 1966). | |||
Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972. | |||
Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1977/78. | |||
Telefonkatalog 1986/87 Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard. | |||
Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984. | |||
Næringslivet i Tromsø 1994. Jubileumsbok. Tromsø, 1994. |