Sjnjaka

Ordet "Schnjaka" er det samme som i norsk "snekke".

Denne båttypen ble brukt i torskefiske utenfor Murmanskkysten. De russiske sjøbøndene, "pomorene", utviklet etter hvert et livlig handelssamkvem med nordmennene. Hverken schnjakaen eller de større fartøyene (kotchamar og lodje) var derfor noe sjeldent syn på Finnmarkskysten. Byggeteknisk hører de dessuten til samme kulturområde. Men schnjakaen har beholdt den alderdommelige sammenføyningen av hudplankene med søm. Båten er rigget med symmetriske råseil.

Den russiske schnjaka på Norsk Sjøfartsmuseum er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjaka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske åttringer. Schnjakaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert.

Kilder

Norsk Maritime museums nettsider. Båt nr. 18 i utstillingen i båthallen: En Schnjaka fra Kola. Norske klassikere: Samiske båter, av Jarle Bjørklund i Båtmagasinet