Sjnjaka

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.

Sjnjaka (russ. шняка, шнека el. шнек; frå norr. snekkia, eit slags langskip) er ein tradisjonell nordvestrussisk og austsamisk open, spissgatta fiskebåt med årar og segl. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med eldre skoltebaskar og liknande båtar, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå 1800-talet hadde normalt ei totallengd på 7–12 m, førte éi master med symmetrisk råsegl eller sprisegl og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg mesanmaster med gaffelsegl, så vel som baugspryd med fokk.

Snjakaen har gjerne sauma bord.
Foto: Olve Utne.

Denne båttypen ble brukt i torskefiske utenfor Murmanskkysten. De russiske sjøbøndene, "pomorene", utviklet etter hvert et livlig handelssamkvem med nordmennene. Hverken schnjackaen eller de større fartøyene (kotchamar og lodje) var derfor noe sjeldent syn på Finnmarkskysten. Byggeteknisk hører de dessuten til samme kulturområde.

Den russiske schnjacka på Norsk Maritimt Museum er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske åttringer. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert.

Esinga er et ungt gran-tre som ligger med rot mot forstevnen. Færøyvik forteller at de som bygga båtene hadde to typer: schnjackaen og noe de kalte brama, som han mener kommer av det norske ordet pram (for føringsbåt). Schnjackaen har likt roropplegg som nordlandsbåten, med tunge og styrvol. Spanta er likt fordelt som på Nordlandsbåten, men den er litt smalere. De seilte like bra som Nordlandsbåter men lakk mer, da de hadde mose i suene. Ordene Kola-sjøfolket brukte for å beskrive båtene sine er overveiende norske.


Kilder

  • Norsk Maritime museums nettsider. Båt nr. 18 i utstillingen i båthallen: En Schnjacka fra Kola.
  • Bjørklund, Jarle: Norske klassikere: Samiske båter. Artikkel i Båtmagasinet.
  • Færøyvik, Bernhard: Baatbyggjekunsti ved Ishavs-strenderne. Schnjaka, havbaatne fraa Murmanskysten er norsk. I Norrøna Bragarskrá, tidsskrift fyr norrøn samvinna, nr. 6 1935, Bergen.
  • «Шнека»Russisk Wikipedia