Sjur (oselver 1935): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
|Byggeår=1935
|Byggeår=1935
|Lengde=19,8
|Lengde=19,8
|Største bredde=165
|Største bredde=5,4
|Antall bordganger=3
|Antall bordganger=3
|Antall rom=4
|Antall rom=4
|Antall årepar=2
|Antall årepar=2
|Framdriftsmidler=Årer, Seil
|Framdriftsmidler=Årer, Seil
|Båtbygger=Nils Søvik i Lysefjorden
|Båtbygger=[[Nils Søvik]] i Lysefjorden
|Kommune=Os kommune (Hordaland)
|Kommune=Bjørnafjorden kommune
|Lagstilhørighet andre=Oselvarlaget, Os
|Lagstilhørighet andre=Oselvarlaget, Os
|Eier=Johan H. Mohr
|Eier=Johan H. Mohr / Camilla Mohr
|Bilde=Oselveren Sjur.jpg
|Bilde=Oselveren Sjur.jpg
}}
}}
«Sjur» er bygget ca. [[1935]] av Nils Søvik, [[Lysefjorden]] i [[Os kommune (Hordaland)|Os kommune]], [[Hordaland]]. Den er en typisk representant for båttypen [[oselver]], som det ble bygget svært mange av opp gjennom årene og har nok vært utviklet like fra vikingtiden. Slike og lignende båter fantes overalt langs fjordene og på øyene i Hordaland. De var svært anvendelige og kunne både roes og seiles.
«Sjur» er bygget ca. [[1935]] av Nils Søvik, [[Lysefjorden]] i [[Os kommune (Hordaland)|Os]] i [[Midthordland]]. Den er en typisk representant for båttypen [[oselver]], som det ble bygget svært mange av opp gjennom årene og har nok vært utviklet like fra vikingtiden. Slike og lignende båter fantes overalt langs fjordene og på øyene i Hordaland. De var svært anvendelige og kunne både roes og seiles.


Båten er 6,05 m lang, målt utvendig på stevnene, og har største bredde 1,65 meter. Den har typisk bare 3 bordganger, og bunnbordene er fint utformet (hogne halser) for å gi gode linjer med sikte på stabilitet og fremdrift. Kjølen er av eik, for øvrig er båten bygget av furu. Den har 4 rom, 3 tofter og 4 keiper, tilpasset rettvinklet anlegg for årene, som ikke skværes ved roing. Seilet har i hvert fall de siste 100 år tradisjonelt vært spriseil, men til regattabruk har også bermudarigg vært mye brukt. I dag seiles Norgesmesterskap årlig med 8 m2 spriseil.
Båten er 6,05 m lang, målt utvendig på stevnene, og har største bredde 1,65 meter. Den har typisk bare 3 bordganger, og bunnbordene er fint utformet (hogne halser) for å gi gode linjer med sikte på stabilitet og fremdrift. Kjølen er av eik, for øvrig er båten bygget av furu. Den har 4 rom, 3 tofter og 4 keiper, tilpasset rettvinklet anlegg for årene, som ikke skværes ved roing. Seilet har i hvert fall de siste 100 år tradisjonelt vært spriseil, men til regattabruk har også bermudarigg vært mye brukt. I dag seiles Norgesmesterskap årlig med 8 m2 spriseil.
Linje 21: Linje 21:
«Sjur» ble nok bygget som landstedsbåt for byfolk. Den er praktisk talt kvistfri og har seiltofter på sidene. Roret har tverrstokk og svinges med rorstang, som trekkes og skyves. Kjølen er av tre, med maksimal dybde 13,2 cm. Båten har vært ganske pent behandlet opp gjennom årene, har stått i naust om vinteren og er pusset opp jevnlig. Den har opprinnelig vært oljet/lakket, mens de vanlige bruksbåtene gjerne var tjærebredd. Den er lettrodd, to mann holder greit 5 knop når de tar litt i. Den seiler godt og skal i regatta ha et mannskap på tre personer. At «Sjur» har keiper er litt uvanlig for en regattabåt, men det skyldes et ønske om å bevare allsidigheten og kunne bruke den til annet enn seilas.
«Sjur» ble nok bygget som landstedsbåt for byfolk. Den er praktisk talt kvistfri og har seiltofter på sidene. Roret har tverrstokk og svinges med rorstang, som trekkes og skyves. Kjølen er av tre, med maksimal dybde 13,2 cm. Båten har vært ganske pent behandlet opp gjennom årene, har stått i naust om vinteren og er pusset opp jevnlig. Den har opprinnelig vært oljet/lakket, mens de vanlige bruksbåtene gjerne var tjærebredd. Den er lettrodd, to mann holder greit 5 knop når de tar litt i. Den seiler godt og skal i regatta ha et mannskap på tre personer. At «Sjur» har keiper er litt uvanlig for en regattabåt, men det skyldes et ønske om å bevare allsidigheten og kunne bruke den til annet enn seilas.


For tiden ligger «Sjur» ved [[Oselvarnaustet]] og brukes blant annet til seilas med skolebarn i regi av Os kommune, hvor alle 9. klassinger har en dag hvor de får informasjon om Norges nasjonalbåt og får ro og seile med lagets båter.
For tiden ligger «Sjur» i Kuvågen nær [[Oselvarnaustet]] og brukes blant annet til seilas med skolebarn i regi av Os kommune, hvor alle 9. klassinger har en dag hvor de får informasjon om Norges nasjonalbåt og får ro og seile med lagets båter.


[[Kategori:Oselvere]]
[[Kategori:Oselvere]]
[[Kategori:Klinkbygging]]
[[Kategori:Os i Hordaland‎]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 291

redigeringer