323 359
redigeringer
m
→Utbredelse
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Utbredelse) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
I [[1801]] var det bare syv skarprettere igjen: En for [[Akershus stiftsamt]], en for [[Christiansands stiftsamt]], en for [[Bergenhus stiftsamt]], en for [[Trondhjems stiftsamt]], en for [[Helgeland]], en for [[Lofoten og Vesterålen]] (dekket også [[Senja]] og [[Tromsø]] og en i [[Finmarkens amt]]. Skarpretteren i Akershus, som holdt til i Christiania, var også hærens skarpretter. Marinen hadde ikke noen egen skarpretter. | I [[1801]] var det bare syv skarprettere igjen: En for [[Akershus stiftsamt]], en for [[Christiansands stiftsamt]], en for [[Bergenhus stiftsamt]], en for [[Trondhjems stiftsamt]], en for [[Helgeland]], en for [[Lofoten og Vesterålen]] (dekket også [[Senja]] og [[Tromsø]] og en i [[Finmarkens amt]]. Skarpretteren i Akershus, som holdt til i Christiania, var også hærens skarpretter. Marinen hadde ikke noen egen skarpretter. | ||
I [[1806]] døde skarpretteren i Lofoten og Vesterålen, [[Jens Fredriksen]], og embetet ble inndratt. Skarpretteren for Helgeland fikk ansvar for hele området opp til Finnmark. [[Nils Froholdt]] i Christiania døde i [[1824]], og selv om embetet ikke ble inndratt ble det heller ikke besatt før etter lang tid. Det samme skjedde da [[Sivert Nielsen]] i Finnmark døde i [[1832]]. | I [[1806]] døde skarpretteren i Lofoten og Vesterålen, [[Jens Fredriksen (skarpretter)|Jens Fredriksen]], og embetet ble inndratt. Skarpretteren for Helgeland fikk ansvar for hele området opp til Finnmark. [[Nils Froholdt]] i Christiania døde i [[1824]], og selv om embetet ikke ble inndratt ble det heller ikke besatt før etter lang tid. Det samme skjedde da [[Sivert Nielsen]] i Finnmark døde i [[1832]]. | ||
[[19. desember]] [[1837]] ble det gjort en revisjon av skarprettervesenet. Christiansands stiftsamt ble delt mellom Akershus (Telemark og Agder) og Bergenhus (Rogaland). Skarpretteren i Trondheim skulle ta over hele Nord-Norge ved Helgeland-skarpretterens død, og dette skjedde da [[Carl Frederik Wenberg]] gikk bort i [[1845]]. Da [[Guttorm Lædel]] i Christiania døde i [[1846]] tok skarpretteren i Bergenhus over hans oppgaver. [[2. juli]] [[1849]] kuttet man ned til én stilling, etter at [[Lars Hyll]] i Trondheim sa opp sin stilling. [[Samson Isberg]] i Bergenhus tok over som eneste skarpretter i landet. | [[19. desember]] [[1837]] ble det gjort en revisjon av skarprettervesenet. Christiansands stiftsamt ble delt mellom Akershus (Telemark og Agder) og Bergenhus (Rogaland). Skarpretteren i Trondheim skulle ta over hele Nord-Norge ved Helgeland-skarpretterens død, og dette skjedde da [[Carl Frederik Wenberg]] gikk bort i [[1845]]. Da [[Guttorm Lædel]] i Christiania døde i [[1846]] tok skarpretteren i Bergenhus over hans oppgaver. [[2. juli]] [[1849]] kuttet man ned til én stilling, etter at [[Lars Hyll]] i Trondheim sa opp sin stilling. [[Samson Isberg]] i Bergenhus tok over som eneste skarpretter i landet. | ||
Den siste skarpretteren i Norge var [[Theodor Larsen]], som ble tilsatt i [[1868]]. Han gjennomførte de siste fire henrettelsene med øks, den siste av dem i [[1876]]. I [[1902]] ble dødsstraff i fredstid avskaffet. Da det ble gjennomført henrettelser etter provisoriske anordninger etter [[andre verdenskrig]] ble det ikke tilsatt noen skarpretter. | Den siste skarpretteren i Norge var [[Theodor Larsen]], som ble tilsatt i [[1868]]. Han gjennomførte de siste fire henrettelsene med øks, den siste av dem i [[1876]]. I [[1902]] ble dødsstraff i fredstid avskaffet. Da det ble gjennomført henrettelser etter provisoriske anordninger etter [[andre verdenskrig]] ble det ikke tilsatt noen skarpretter. | ||
==Anseelse og lønn== | ==Anseelse og lønn== | ||