Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Skattematrikkelen 1647: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Bind: Bytta ut til andre utgåva av Nordland fylke
(→Bind) |
(→Bind: Bytta ut til andre utgåva av Nordland fylke) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
NLI har siden utgitt heftet ''Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien''. Der blir skattematrikkelen drøftet som kilde, og det kommer fram at den har vesentlige mangler og begrensninger som det er viktig å være klar over ved bruk. | NLI har siden utgitt heftet ''Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien''. Der blir skattematrikkelen drøftet som kilde, og det kommer fram at den har vesentlige mangler og begrensninger som det er viktig å være klar over ved bruk. | ||
== Bruk i lokal- og slektshistorie == | |||
For lokalhistorikere er verdien av skattematrikkelen åpenbar: Den angir bebodde gårdsbruk og deres eiere/brukere i et gitt område. Skatteklassene ([[fullgård]], [[halvgård]], [[ødegård]]) gjør det mulig å ane noe om gårdens relative størrelse, og det samme kan man til en viss grad se i skattetakstene. Det er viktig å være klar over at dette alltid må sees i lokal sammenheng. Man kan ikke direkte sammenlikne en gård på Sunnmøre med en på Hedmarken, fordi naturforholdene er så forskjellige. At både eier og bruker er oppgitt gir mulighet til å få oversikt over graden av sjøleie, og hvem det var som var jordeiere. | |||
Mange slektshistorikere har også hatt glede av skattematrikkelen, men den oppgir ikke slektsforhold. Fordi den er fra en periode hvor vi har svært få kirkebøker, kan den gi en mulighet å jobbe ut fra. Dersom man f.eks. har spora seg tilbake til en Oluf Hansen på en gitt gård noen år etter at skattematrikkelen ble nedtegna, og så finner en Hans Trugelsen på samme gård i 1647, gir det grunn tll å lete videre i andre kilder, som regnskap og tingbøker for å se om det er en sammenheng eller en tilfeldighet. Vet man at Oluf Hansen hadde en eldre bror som het Trugels Hansen er det enda større grunn til å gjette på en sammenheng. Navnesammenfall må på ingen måte tas som bekreftelse, kun som et spor man kan følge i andre kilder for å av- eller bekrefte. | |||
Navnene i skattematrikkelen er skrevet på en måte som kan være svært vanskelig å forstå. For gårdsnavnene finnes et redskap, nemlig [[Oluf Rygh|Oluf Ryghs]] [[Norske Gaardnavne]]. Der oppgir han eldre skrivemåter for gårdsnavn, og ved å søke opp den navneformen (lenker til søkbare versjoner finnes i artikkelen om verket), kan man finne en nyere skrivemåte. Enkelte gårdsnavn vil selvsagt være enkle å tolke, men andre kan være sterkt forvanska. For personnavn er det også ofte en utfordring. Et tips kan være å forsøke å lese navnet høyt, og gjerne å forsøke å tenke på danske navneformer. Når man f.eks. finner 'Poffuel' kan det virke ugjennomtrengelig, men sier man det høyt for seg selv kan det være lettere å komme fram til Pofel -> Povel -> Poul -> Pål. | |||
==Bind== | ==Bind== | ||
| Linje 121: | Linje 128: | ||
|Rolf Fladby og Terje Schou | |Rolf Fladby og Terje Schou | ||
|1982 | |1982 | ||
|{{ | |{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012012606054}} | ||
|- | |- | ||
|17 | |17 | ||
| Linje 133: | Linje 140: | ||
* Rolf Fladby og Harald Winge: ''Den eldste matrikkelen: en innfallsport til historien''. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1991. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008062304016}} | * Rolf Fladby og Harald Winge: ''Den eldste matrikkelen: en innfallsport til historien''. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1991. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008062304016}} | ||
| Linje 146: | Linje 145: | ||
[[Kategori:Kjeldetyper]] | [[Kategori:Kjeldetyper]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||