Skribenter
95 261
redigeringer
Skedsmo Dampsag og Høvleri (Lillestrøm) (vis kilde)
Sideversjonen fra 17. okt. 2019 kl. 09:35
, 17. okt. 2019ingen redigeringsforklaring
(→Kilder og litteratur: Digital utgave) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Skedsmo_Dampsag_%26_Høvleri_(Lillestrøm)|I denne minneteksten] fortelles det om arbeidsdagen på Skedsmosaga i 1912. | I [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Skedsmo_Dampsag_%26_Høvleri_(Lillestrøm)|I denne minneteksten] fortelles det om arbeidsdagen på Skedsmosaga i 1912. | ||
Det var umoderne maskiner som hemmet produksjonen av Skedsmobruket, mens Egeberg Bruk hadde topp moderne teknologi men dårlig økonomi. Grosserer [[Henry Johansen]] så derfor muligheten til å slå sammen brukene, og han kjøpte både dette og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]], men Skedsmosaga ble ikke drevet. Den ble jevnet med jorda i 1938, maskinene slått i stykker og solgt som skrapjern. Driften og arbeidsstokken ble overført til Ekebergbruket som gikk for fullt med 200 mann på to skift til brannen la saga og høvleriet i aske i 1939. | Det var umoderne maskiner som hemmet produksjonen av Skedsmobruket, mens Egeberg Bruk hadde topp moderne teknologi men dårlig økonomi. Grosserer [[Henry Thomas Ingvald Johansen (1883–1946)|Henry Johansen]] så derfor muligheten til å slå sammen brukene, og han kjøpte både dette og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]], men Skedsmosaga ble ikke drevet. Den ble jevnet med jorda i 1938, maskinene slått i stykker og solgt som skrapjern. Driften og arbeidsstokken ble overført til Ekebergbruket som gikk for fullt med 200 mann på to skift til brannen la saga og høvleriet i aske i 1939. | ||
I de vanskelige 1920- og 1930-åra gikk Skedsmobruket best av sagbrukene i Lillestrøm. Fordi bruket var gjeldfritt, fikk brukseierne banklån av velvillige utlånere til den godt ledede bedriften, og bruket kom over kneika. Driftskapitalen ble disponert på en forutseende måte, og dessuten var eierne heldige med valutatransaksjoner. Den største produksjonsartikkelen var kassebord som ble til eksportert til England, Irland, Sør-Afrika, Australia og India. Arbeidsstokken på omkring 100 mann ble ikke redusert i 1930-åra. Arbeiderne støttet dessuten bruket ved å gå ned i lønn og redusere arbeidsuka til 30 timer. | I de vanskelige 1920- og 1930-åra gikk Skedsmobruket best av sagbrukene i Lillestrøm. Fordi bruket var gjeldfritt, fikk brukseierne banklån av velvillige utlånere til den godt ledede bedriften, og bruket kom over kneika. Driftskapitalen ble disponert på en forutseende måte, og dessuten var eierne heldige med valutatransaksjoner. Den største produksjonsartikkelen var kassebord som ble til eksportert til England, Irland, Sør-Afrika, Australia og India. Arbeidsstokken på omkring 100 mann ble ikke redusert i 1930-åra. Arbeiderne støttet dessuten bruket ved å gå ned i lønn og redusere arbeidsuka til 30 timer. | ||