Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
setter inn lenker
m (F2-merker.) |
(setter inn lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrøm Ynglingeforening 1890.jpg|Lillestrøm Ynglingeforening utenfor Lillestrøm Bedehus i 1890}} | <onlyinclude>{{thumb|Lillestrøm Ynglingeforening 1890.jpg|Lillestrøm Ynglingeforening utenfor Lillestrøm Bedehus i 1890}} | ||
'''[[Skedsmo Indremisjonsforening]]''' ble stiftet [[29. september]] [[1865]]. Det var stasjonsmesteren ved Strømmen stasjon, [[Ole Jensen]], som stiftet foreningen, og den omfattet hele Skedsmo sogn der også Lørenskog inngikk. Med et avbrudd i 1886 var Jensen formann i foreningen de første 30 årene. I 1886 var sagbruksarbeider og stortingsvaramann for Høyre, [[August Thoresen]], formann. Han preget foreningen med sin sterke religiøsitet og sitt totalavhold. Fra Ole Jensens formannstid i foreningen vet en lite fordi møteprotokollen er kommet bort. Men fra noen muntlige og andre skriftlige kilder har en greid å skaffe opplysninger fra disse 30 årene. | '''[[Skedsmo Indremisjonsforening]]''' ble stiftet [[29. september]] [[1865]]. Det var stasjonsmesteren ved [[Strømmen stasjon]], [[Ole Jensen]], som stiftet foreningen, og den omfattet hele [[Skedsmo sogn]] der også [[Lørenskog]] inngikk. Med et avbrudd i 1886 var Jensen formann i foreningen de første 30 årene. I 1886 var sagbruksarbeider og stortingsvaramann for Høyre, [[August Thoresen]], formann. Han preget foreningen med sin sterke religiøsitet og sitt totalavhold. Fra Ole Jensens formannstid i foreningen vet en lite fordi møteprotokollen er kommet bort. Men fra noen muntlige og andre skriftlige kilder har en greid å skaffe opplysninger fra disse 30 årene. | ||
Medlemstallet vokste raskt, og de fleste medlemmene var fra Strømmen og Lillestrøm. Det var mest arbeidere som sluttet seg til foreningen. | Medlemstallet vokste raskt, og de fleste medlemmene var fra [[Strømmen]] og [[Lillestrøm]]. Det var mest arbeidere som sluttet seg til foreningen. | ||
Foreningen var godt organisert, og den hadde sterke organisasjoner i ryggen. Den sluttet seg til Det Norske Misjonsselskap. Lutherstiftelsen sendte hvert år predikanter som holdt oppbyggelsesmøter i Lillestrøm og Strømmen. Dessuten reiste pastor [[Johan C. Storjohann]] i Kristiania Indremisjonsforening hver søndag i flere år til Strømmen og Lillestrøm, og en vekkelse oppstod. Teologisk hadde foreningen stor autoritet fordi bekjennelsen var svært lik statskirkens lære. Derfor ble den ikke motarbeidet av embetsmenn og andre øvrighetspersoner.</onlyinclude> | Foreningen var godt organisert, og den hadde sterke organisasjoner i ryggen. Den sluttet seg til Det Norske Misjonsselskap. Lutherstiftelsen sendte hvert år predikanter som holdt oppbyggelsesmøter i Lillestrøm og Strømmen. Dessuten reiste pastor [[Johan C. Storjohann]] i [[Kristiania Indremisjonsforening]] hver søndag i flere år til Strømmen og Lillestrøm, og en vekkelse oppstod. Teologisk hadde foreningen stor autoritet fordi bekjennelsen var svært lik statskirkens lære. Derfor ble den ikke motarbeidet av embetsmenn og andre øvrighetspersoner.</onlyinclude> | ||
==Bedehus i 1876== | ==Bedehus i 1876== | ||
{{thumb | Lillestrom bedehus.jpg | Lillestrøm bedehus i 1880-åra}} | {{thumb | Lillestrom bedehus.jpg | Lillestrøm bedehus i 1880-åra}} | ||
De første årene ble møtene holdt i hjemmene, på [[Lillestrøm Brugsskole]], i maskinhuset til Haneborgs Dampsag eller i Brandvalsagas fullmektigbolig. I sommerhalvåret hendte det at møtene ble holdt ute på Petrinehøy i Rælingen. Medlemsmassen og aktiviteten økte, og derfor meldte behovet seg for eget lokale. Fra 1873 ble det satt i gang basarer og pengeinnsamlinger for å skaffe midler til et bedehus, og det skulle bygges i Lillestrøm. Det kom inn bidrag både fra befolkningen, fra indremisjonsforeninger andre steder i landet, men mest fra sagbrukseierne på stedet som også ga alle trematerialene til bedehuset. Eieren av Sørum gård ga gratis tomt i Kirkegaten 1. I 1876 ble [[Lillestrøm bedehus]] innviet, og i 1889 ble det tatt i bruk som kirke. | De første årene ble møtene holdt i hjemmene, på [[Lillestrøm Brugsskole]], i maskinhuset til Haneborgs Dampsag eller i Brandvalsagas fullmektigbolig. I sommerhalvåret hendte det at møtene ble holdt ute på Petrinehøy i [[Rælingen]]. Medlemsmassen og aktiviteten økte, og derfor meldte behovet seg for eget lokale. Fra 1873 ble det satt i gang basarer og pengeinnsamlinger for å skaffe midler til et bedehus, og det skulle bygges i Lillestrøm. Det kom inn bidrag både fra befolkningen, fra indremisjonsforeninger andre steder i landet, men mest fra sagbrukseierne på stedet som også ga alle trematerialene til bedehuset. Eieren av [[Sørum (Skedsmo)|Sørum gård]] ga gratis tomt i [[Kirkegata (Lillestrøm)|Kirkegaten 1]]. I 1876 ble [[Lillestrøm bedehus]] innviet, og i 1889 ble det tatt i bruk som kirke. | ||
==Foreningen drev diakoni== | ==Foreningen drev diakoni== | ||