Skedsmo Skytterlag
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skedsmo Skytterlag er også Strømmens skytterlag – banen ligger på Hella ved Skjetten. Laget ble stiftet så tidlig som 12. mai 1861 og het i starten Skedsmo forenede Skytterlag. På ettersommeren samme år ble et av de største skytterstevnene i distriktet avholdt på det vi i dag kaller Slora ved Strømmen stasjon. Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861 hadde 511 påmeldte, og Aasmund Olavsson Vinje [1] var en av flere festtalere – dette er nærmere omtalt i Strømmenboken 2006.
FOLKEVEBNINGSSAMLAGENE Det var med den oppgave å væpne folket og øve det i våpenbruk og andre idretter, at folkevæpningssamlagene i Norge, som er skytterlagssammenslutninger, i tiden 1881-1892 på bredt grunnlag ble dannet. Samlagene ble dannet av venstremenn som sto i opposisjon til Centralforeningen, og det var datidens opprevne politiske forhold som førte til dannelsen. Regjeringens steile og avvisende holdning overfor Stortinget, vetospørsmålet, unionsstriden m.m. var nok noen av de underliggende årsaker.
Det første folkevæpningssamlag ble dannet i Nord-Trøndelag i 1881 på initiativ av cand.real Ole Five. Høirefolk på den tiden oppfattet den nye bevegelse mer som en "stortingshær" med opprørske tendenser, og tanken om å la folkevæpningssamlagene slå vakt rundt Stortinget, var kanskje ikke så fremmed for lagsmedlemmene. Bjørnstjerne Bjørnson skrev i 1881 en viktig oppsang, hvor det bl.a. lyder:
Under Fanen, under Fanen
for vor Friheds Sag
Under Fanen, under Fanen
norske Skytterlag!
Gamlingen paa Tinge
skal faa stemme trygt og kjækt
bagom Rifleringe
av vor unge Slægt
Da regjeringen i 1883 rådet Kongen til å nekte sanksjon på en beslutning om en bevilgning til folkevæpningssamlagene, med det resultat at pengene ikke ble utbetalt, ble dette en av de medvirkende årsaker til riksrettanklagen mot ministeriet Selmer.
Skyttersaken i Norge fikk sin landsomfattende organisasjon da Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, ble stiftet 15. mars 1861. Dette var forløperen til det som i dag er Norges Idrettsforbund. Innen året var omme hadde 72 skytterlag sendt sitt medlemskap til hovedkomiteen i hovedstaden. I 1863 var tallet steget til 172 skytterlag med 15.000 medlemmer.
Etter den tid hadde skytterbevegelsen en stadig sterkere vekst, til tross for de to organisasjoner som var i en viss opposisjon til hverandre. Forskjellige planer om en sammenslutning var framme, men først i 1893 vedtok Stortinget en ny organisasjon, da begge foreningene ble slått sammen til "Det frivillige norske skyttervesen" DFS, som siden har ledet landets skytterlag pa en utmerket måte. I dag har organisesjonen over 250 000 aktive skyttere som i 1980 skjøt 30,7 millioner skudd.
SKEDSMO SKYTTERLAG BLIR TIL
Det var den 12. mai 1861 at Skedsmo forenede Skydeforeninger ble stiftet av Foged Furst og kaptein Sissener.Lagets første formann var derfor Foged Johannes Ditlef Fürst, deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, Trond Ryen og Vagtmester Munthe.
Foreningen omfattet 7 roder og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode.
Fra 1881-1886 eksisterte også et Strømmen Skytterlag, fra 1878-1890 Lillestrøm Skytterlag og fra 1891 Sagdalen Skytterlag i en kort periode, men det var Skedsmo Skytterlag som levde videre. Skytterlaget ble stiftet den gang Skedsmo herred inkluderte Lillestrøm og Lørenskog som begge ble egne kommuner i 1908. Før dette ble Lørenskoven Skytterlag stiftet i 1891, og dette laget lever i beste velgående under navnet Lørenskog Skytterlag.
Av lagets første beretning framgår at det første året hadde laget 150 medlemmer med i alt 60 spesiedaler i kontingent.
Foreningen hadde 7 rifler og medlemmene 5 rifler, mens 27 stykker 4-linjers rifler og 6 av andre kalibere ble bestilt.
Det var i alt 20 skytedager og antall skudd var i alt 4669, det blir pr. deltager 25,94. Antall bom eller klikk var 2381. Gjennomsnittspoeng var 2,46 på normalskiven. Eksersis hadde funnet sted og vil bli fortsatt, heter det i beretningen.
Beste skytter var Trond Ryen med 67 skudd, 6 blinker og 5 bom, gjennomsnitt 5,22. Pa 150 alen ble det skutt 1740, på 250 alen 2929 skudd. Formann var Foged Furst.
Lagets første premieskyting ble holdt 6. juli. Det var 41 deltagere som alle skjøt 3 skudd på 150 alen på 8-delt skive. 1. premie ble vunnet av Martin Losby 19 p.(5, 8, 6), 2. premie gikk til Lars G. Karterud 18 p.(7, 5, 6), og 3. premie tok organist Iversen 15 poeng.
At det også den gang var økonomiske problemer, framgår av at det i 1868 ble arrangert klappjakt på rev ved Skrimstad. To rever ble skutt, og disse styrket lagets kasse med 3 daler, 2 mark og 6 skilling. I mulkter for hvert bomskudd på reven innkom 1 mark. Aktivlteten 1 laget varierte fram til århundreskiftet, og i 1877-79 var det bare 22 medlemmer. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger.
At medlemmene den gang tenkte på andre gjøremål enn skyting framgår av at generalforsamlingen i 1874 stiftet Skedsmo skytterlags Sparekasse. Legatet tok sikte på å sikre medlemmene økonomisk mot uhell forårsaket av skyting, og til fremme av skyttersportens utbredelse i distriktet. Av lovene framgår at kapitalen og halvparten av de årlige renter skulle sta urørt inntil legatet hadde nådd en sum av ett hundrede tusind spesiedaler.
Finansieringen skulle foregå ved at overskuddet fra lagets kasse hvert år skulle tilflyte legatet. Legatet star fortsatt ved makt, men det sier seg selv at laget aldri har kunnet drive med slike overskudd at de gode intensjoner er nådd.
Antagelig med tanke på en mulig unionsoppløsning, deltok lagets medlemmer i 1903 i en feltmanøver ved Høibraaten, sammen med medlemmer i ulike skytterlag. Det angripene parti nord hadde en stri marsj over Gjelleråsen, heter det.
Vinteren 1906 deltok 10 medlemmer i en større militær feltmanøver i Skedsmo. Det var de militære øvelsesavdelinger som anmodet Akershus skyttersamlag om å delta med skiløpende skyttere. Dette var forøvrig første gang i Norge at sivile skytterlag deltok i militær manøver.
Skytternes leder var kaptein Erdmann, senere kommandant ved Kongsvinger Festning, hadde sterk tro på skytternes anvendlighet til militære formål. (Den 2 .verdenskrig skulle også senere bekrefte denne antagelse).
Øvelsen ble avsluttet etter at skytterne hadde gjennomført et vellykket overfall på Lahaugmoen, ved Kjellerholbrua hvor de ble forestilt for kong Haakon VII.
Skedsmo Skytterlag er antagelig stedets eldste forening, med 150-års fartstid. Laget er tilknyttet Det frivillige Skyttervesen [2] DFS, som ble opprettet i 1893 og er den eneste frivillige organisasjon opprettet av det offentlige. DFS’ grunnregler er vedtatt og revideres av Stortinget.
Da laget startet i 1861 med det relativt store arrangement med 511 deltagende skyttere, ble arrangementet avviklet på Slora, der som kjent ligger ikke langt fra Strømmen stasjon.
Senere ble det skutt pa Rudsberget i Rælingen. Laget betalte iallfall Johan Rudsberget 2 daler for leie av bane i 1869.
Det neste stedet som ble brukt som skytebane, var terrenget nedenfor Laake i Strømmen. Og deretter ble det ordnet med bane på Skrimstad i Skedsmo. Men skulle man skyte på 400 meter, måtte man til Lørenskogs bane.
I 1890 ble lagets virksomhet flyttet til Ryenområdet på Skjetten, visstnok uten faste installasjoner.
Den 16. nov. 1898 besluttet et Formanns- og Representantmøte i Skedsmo Herred å opprette en Skytebanekomite (ifølge lov av 3. august 1897) for å leie eller kjøpe skytebane til Skedsmo Skytterlag.
Kommunens representanter ble gardbruker O.G. Wiiger, gardbruker M.Gundersen og fabrikeier M. Ryen. Den 2. des. 1898 valgte skytterlaget sine representanter i H.L. Olsen, E. Levin og G. Nordby.
Komiteen arbeidet raskt og la fram innstilling om leie av grunn ved Ryenværket og Skjettenfjellet og denne ble vedtatt i et Formanns- og Representantmøte den 27. mars 1899.
Banen ble ferdig samme år til en pris av kr. 169,94 og omfattet en skive på 100, 200 og 600 m, samt 2 skiver på 400 meter.
Ved Kongelig resolusjon av 7. juni 1911 fikk laget ekspropriert bruksrettighetene til baneomradet, og siden bar laget i takt med sine behov utvidet og modernisert banen.
Da laget arrangerte landsdelsstevnet Viken II i 1938, ble banen utvidet til 22 skiver, fordelt med 4 skiver på både 100 og 200 m, 8 skiver på 300 m, mens 400 og 600 m hver fikk 3 skiver.
I dag har laget 8 elektroniske skiver på 300 m og 6 stk. på 100 m og 6 stk. innendørs på 15 m.
Blant tidligere formenn nevnes Nils Claus Ihlen, arbeidsminister 1908–1910 og utenriksminister 1913–1920. En periode i 1918 hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet
Blant dagens æresmedlemmer av laget er Ola Wærhaug, sølvvinner fra OL i skiskyting og verdensmester i skiskyting, begge i stafett.
Det har imidlertid vært vurdert flytting, bl.a.:
I kommunestyremøte den 1. des. 1950 ble det tilrådd at spørsmålet om flytting av banen ble tatt opp med skytterkontoret og skytterlaget. Først i 1957 ble det gjort en seriøs henvendelse til laget hvor det bl.a. het at "Komiteen og ordføreren presiserte at det er kommunens hensikt at Skytterlaget skal holdes skadesløs ved flyttingen og at forholdene vil bli lagt best mulig til rette på et eventuelt nytt sted".
Det kan trygt slas fast at Skytterlaget i alle disse år har gått inn for en 1øsning på kommunens skytebaneproblem, - innen Skedsmo kommunes grenser.
En rekke alternativ har vært diskutert i nye skytebanekomiteer og lagt fram for Herredsstyret. Områder som Solberg, Tømtesletta, Tretjern, Lahaug-Karterud, Myhrersletta og Lindtjernmyra kan nevnes. For både Lahaug-Karterud og Myhrersletta ble det i kommunen fattet prinsippvedtak om utbygging, men vedtakene er aldri blitt realisert.
1970; Den private grunneier av skytebaneområdet solgte skytebaneområdet til Skedsmo Kommune for 200.000 og samtidig tiltok problemene med utbygging av nærområdet til skytebaneområdet.
1974: Flertallsvedtak i Skedsmo herredsstyre om å flytte skytebanen til Lintjernmyra i randsonen til senere etablert markagrense i Skedsmomarka. Etter protest fra herredsstyrets mindretall ble gjennomføring stilt i bero ved kongelig resolusjon av 16. mai 1974, i påvente av utredning av skytebanesituasjonen i Oslo-regionen.
1982: Flytting til Gjerdrum ble vurdert, men kommunestyret i Gjerdrum sa nei, banen i Ulvedalen ligger for øvrig midt i marka.
1985: Flytting til Fet ble vurdert, men også Fet kommunestyre sa nei, denne banen ligger også i marka og er senere utsatt for naboprotester og protester på støy som visstnok er overlatt fylkesmannen til avgjørelse.
1987: Skytebane i fjell kombinert med tilfluktsrom, noe som ble lagt på is.
1995; Innendørs bane for 100 og 200 m rifleskyting planlagt i 2 etasjer av tribune vest, miniatyr- og pistolsskyting var planlagt i tribune syd.
2007: Forslag om å flytte skytebanen til et naboområde til tidligere Lahaugmoen Leir synes det nå være politisk enighet om i kommunen. Noe av gamle leirområdet er fredet mens øvrige areal skal bebygges med 139.000 m2 næringsareal. Her må den noe unaturlige markagrensen endres, men ingen endelig beslutning er truffet.
Eksterne lenker
Litteratur
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
- Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.