Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Skedsmo kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Fotoeier
(Fotoeier) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
{{thumb | Kjeller.jpg | [[Kjeller]] i 2008|Stig Ervland}}<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0231 Skedsmo komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger ved nordenden av [[Øyeren]] på Nedre [[Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til [[Rælingen]], [[Fet]], [[Sørum]], [[Gjerdrum]], [[Nittedal]], [[Lørenskog]] og [[Oslo]]. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | |||
{{thumb|Skedsmo kommunehus.jpg|Skedsmo kommunelokale ble bygd i 1919, og fra 1920 ble de kommunale møtene holdt her til 1957 da rådhuset i Strømmen sto ferdig.|Haavelmo 1929.}} | |||
{{thumb | Kjeller.jpg|Deler av [[Kjeller]] i 2008|Stig Ervland}}<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0231 Skedsmo komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger ved nordenden av [[Øyeren]] på Nedre [[Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til [[Rælingen]], [[Fet]], [[Sørum]], [[Gjerdrum]], [[Nittedal]], [[Lørenskog]] og [[Oslo]]. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | |||
De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til [[steinalderen|yngre steinalder]]. [[Kjeldearkiv: De første spor av mennesker i Skedsmo|Den eldste bosetningen]] er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i [[bronsealderen]], viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden. | De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til [[steinalderen|yngre steinalder]]. [[Kjeldearkiv: De første spor av mennesker i Skedsmo|Den eldste bosetningen]] er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i [[bronsealderen]], viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden. | ||
| Linje 68: | Linje 71: | ||
|2135 | |2135 | ||
|- | |- | ||
|Folketellingen 1801<ref> [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58224 Folketellingen 1801]</ref> | |Folketellingen 1801<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58224 Folketellingen 1801]</ref> | ||
|2003 | |2003 | ||
|- | |- | ||
| Linje 86: | Linje 89: | ||
|2887 | |2887 | ||
|- | |- | ||
|Folketellingen 1865<ref> [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38019 Folketellingen 1865]</ref> | |Folketellingen 1865<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38019 Folketellingen 1865]</ref> | ||
|3620 | |3620 | ||
|- | |- | ||
|Folketellingen 1875<ref> [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1875/52047 Folketellingen 1875]</ref> | |Folketellingen 1875<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1875/52047 Folketellingen 1875]</ref> | ||
|4100 | |4100 | ||
|- | |- | ||
| Linje 98: | Linje 101: | ||
|7281 | |7281 | ||
|- | |- | ||
|Folketellingen 1910<ref> [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36382 Folketellingen 1910]</ref> | |Folketellingen 1910<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36382 Folketellingen 1910]</ref> | ||
|3631 | |3631 | ||
|- | |- | ||
| Linje 138: | Linje 141: | ||
{{thumb|Minnestein Haavelmo rådhus.jpg|Minnestein over [[Trygve Haavelmo]] fra 2012 utenfor [[Gamle Skedsmo rådhus]].|[[Bruker:Nils Steinar Våge|Nils Steinar Våge]]|2012}} | {{thumb|Minnestein Haavelmo rådhus.jpg|Minnestein over [[Trygve Haavelmo]] fra 2012 utenfor [[Gamle Skedsmo rådhus]].|[[Bruker:Nils Steinar Våge|Nils Steinar Våge]]|2012}} | ||
{{thumb|Skedsmo rådhus.jpg|Inngangspartiet på [[Skedsmo rådhus]], åpnet i 1990.|[[Bruker:TommyG|Tommy Gildseth]]|2017}} | {{thumb|Skedsmo rådhus.jpg|Inngangspartiet på [[Skedsmo rådhus]], åpnet i 1990.|[[Bruker:TommyG|Tommy Gildseth]]|2017}} | ||
Skedsmo herredsstyre besluttet å bygge rådhus etter at diskusjonen om å slå sammen [[Lillestrøm kommune]] med moderkommunen var kommet godt i gang. I 1957 var [[Gamle Skedsmo rådhus|Skedsmo rådhus]] i [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] 74 i [[Strømmen]] ferdigbygd og var i bruk som rådhus til 1990 da det nye [[Skedsmo rådhus]] i Lillestrøm ble tatt i bruk. Det gamle rådhuset benyttes i dag av [[ | Skedsmo herredsstyre besluttet å bygge rådhus etter at diskusjonen om å slå sammen [[Lillestrøm kommune]] med moderkommunen var kommet godt i gang. I 1957 var [[Gamle Skedsmo rådhus|Skedsmo rådhus]] i [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] 74 i [[Strømmen]] ferdigbygd og var i bruk som rådhus til 1990 da det nye [[Skedsmo rådhus]] i Lillestrøm ble tatt i bruk. Det gamle rådhuset benyttes i dag av [[Museene i Akershus]] (MiA). | ||
Skedsmo har vært styrt av ordførere fra Arbeiderpartiet siden 1910, bortsett fra 1920-1922 da Høyre hadde ordføreren. Ved kommunevalget i 2007 var valgdeltakelsen 61,9 %, i 2011 62,3 %. Tallet på representanter i kommunestyret er 47 og i formannskapet 13. | Skedsmo har vært styrt av ordførere fra Arbeiderpartiet siden 1910, bortsett fra 1920-1922 da Høyre hadde ordføreren. Ved kommunevalget i 2007 var valgdeltakelsen 61,9 %, i 2011 62,3 %. Tallet på representanter i kommunestyret er 47 og i formannskapet 13. | ||
| Linje 320: | Linje 323: | ||
*[[Kjeldearkiv: Bruer i Skedsmo]] | *[[Kjeldearkiv: Bruer i Skedsmo]] | ||
{{thumb | Dampskip.jpg | D/S «Strømmen» ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}} | {{thumb | Dampskip.jpg | D/S «Strømmen» ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915.|Akershusbasen.}} | ||
===Dampskipsrute på Øyeren=== | ===Dampskipsrute på Øyeren=== | ||
| Linje 328: | Linje 331: | ||
===Jernbanen medførte omfattende endringer=== | ===Jernbanen medførte omfattende endringer=== | ||
{{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og Eidsvoll ble åpnet i [[1854]], ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Christiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon i [[1852]], det første industrisporet (sidesporet) i [[1853]] og det første [[jernbanepoståpneri]]et i [[1855]]. Landets første elektriske telegraf ble åpnet mellom [[Strømmen stasjon]] og Christiania i [[1853]]. [[Det første telegrammet i Norge]] ble sendt fra arbeiderbrakka ved [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] til Christiania, og det lød slik: «Telegrafen i orden mellom Christiania og her.» | {{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.|Akershusbasen.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og Eidsvoll ble åpnet i [[1854]], ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Christiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon i [[1852]], det første industrisporet (sidesporet) i [[1853]] og det første [[jernbanepoståpneri]]et i [[1855]]. Landets første elektriske telegraf ble åpnet mellom [[Strømmen stasjon]] og Christiania i [[1853]]. [[Det første telegrammet i Norge]] ble sendt fra arbeiderbrakka ved [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] til Christiania, og det lød slik: «Telegrafen i orden mellom Christiania og her.» | ||
Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. [[Plankekjøring]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden ble dermed utkonkurrert, og i begynnelsen var derfor Skedsmo-bøndene motstandere av jernbanen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. [[Plankekjøring]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden ble dermed utkonkurrert, og i begynnelsen var derfor Skedsmo-bøndene motstandere av jernbanen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | ||
| Linje 342: | Linje 345: | ||
Togtiden fra Lillestrøm til Oslo gjennom [[Romeriksporten]] tar 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til [[Gardermoen]] tar 9 minutter. | Togtiden fra Lillestrøm til Oslo gjennom [[Romeriksporten]] tar 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til [[Gardermoen]] tar 9 minutter. | ||
{{thumb | Rutebuss.jpg | Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen}} | {{thumb | Rutebuss.jpg | Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen.|Akershusbasen.}} | ||
===Lillestrøm bussterminal=== | ===Lillestrøm bussterminal=== | ||
| Linje 348: | Linje 351: | ||
===Kjeller flyplass=== | ===Kjeller flyplass=== | ||
{{thumb | Fly2.jpg | Oppstilling av flytypen FF5 T1 på Kjeller i 1937.}} | {{thumb | Fly2.jpg | Oppstilling av flytypen FF5 T1 på Kjeller i 1937.|Akershusbasen.}} | ||
I [[1912]] ble [[Kjeller flyplass]] etablert på [[Kjeller]]. Flyplassen er landets eldste, og sannsynligvis den eldste flyplassen som er i drift i verden. Her ble det bygd flyfabrikk og opprettet flyskole. [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] sto ferdig i [[1916]], og [[Hærens flyveskole]] utdannet flyvere fra [[1913]]. Flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] foretok den første flyturen til/fra Kjeller [[21. september]] [[1912]]. Polarforskeren [[Roald Amundsen]] tok det første flysertifikatet ved flyskolen [[11. september]] [[1914]]. | I [[1912]] ble [[Kjeller flyplass]] etablert på [[Kjeller]]. Flyplassen er landets eldste, og sannsynligvis den eldste flyplassen som er i drift i verden. Her ble det bygd flyfabrikk og opprettet flyskole. [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] sto ferdig i [[1916]], og [[Hærens flyveskole]] utdannet flyvere fra [[1913]]. Flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] foretok den første flyturen til/fra Kjeller [[21. september]] [[1912]]. Polarforskeren [[Roald Amundsen]] tok det første flysertifikatet ved flyskolen [[11. september]] [[1914]]. | ||
| Linje 365: | Linje 368: | ||
Da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne [[sagbruk i Lillestrøm]]. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra [[Fetsund lenser]]. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet [[Flisbyen]]. Sagbruksindustrien fikk etter hvert mindre betydning, og særlig i etterkrigstida har det vært sterk vekst i [[Bedrifter i Skedsmo|industrien i Skedsmo]]. | Da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne [[sagbruk i Lillestrøm]]. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra [[Fetsund lenser]]. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet [[Flisbyen]]. Sagbruksindustrien fikk etter hvert mindre betydning, og særlig i etterkrigstida har det vært sterk vekst i [[Bedrifter i Skedsmo|industrien i Skedsmo]]. | ||
{{thumb | Bil.jpg | Bil produsert på Strømmens Værksted 1933}} | {{thumb | Bil.jpg | Bil produsert på Strømmens Værksted 1933.|Akershusbasen.}} | ||
===Stål og trevare på Strømmen=== | ===Stål og trevare på Strømmen=== | ||
| Linje 372: | Linje 375: | ||
[[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok bedriften i 1883, og i [[1902]] satte han i drift det første stålstøperiet i landet, [[Strømmen Staal]], som var et datterselskap under Strømmens Værksted. Dette året ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet skipsror og skipspropeller, den såkalte [[Strømmen-propellen]]. Fra [[1925]] begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som ble brukt på lokalbanen og T-banevognene i Oslo, ble gjennom en årrekke levert fra Strømmen. Etter flere eierskifter sto Bombardier Transportation tilbake som den siste produsenten på Strømmen, men fra 2011 ble også deres virksomhet avsluttet da firmaet flyttet sin norske virksomhet til Oslo. | [[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok bedriften i 1883, og i [[1902]] satte han i drift det første stålstøperiet i landet, [[Strømmen Staal]], som var et datterselskap under Strømmens Værksted. Dette året ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet skipsror og skipspropeller, den såkalte [[Strømmen-propellen]]. Fra [[1925]] begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som ble brukt på lokalbanen og T-banevognene i Oslo, ble gjennom en årrekke levert fra Strømmen. Etter flere eierskifter sto Bombardier Transportation tilbake som den siste produsenten på Strømmen, men fra 2011 ble også deres virksomhet avsluttet da firmaet flyttet sin norske virksomhet til Oslo. | ||
I 1930-årene ble det ved Strømmens Værksted produsert over 1800 personbiler som var satt sammen av bildeler først og fremst fra USA og Østerrike. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919}}Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og [[Strømmen Staal]], og i [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i [[1979]], og det tidligere Strømmen Staal ble ombygd til handelssenteret Strømmen Storsenter som åpnet i 1985. Det gamle Strømmens Værkstedområdet på Sagelvas vestside ble en del år leiet ut til Bombardier og andre, men er nå (2019) på det nærmeste klart til å bli bygd ut med bolig- og næringsbygg. | I 1930-årene ble det ved Strømmens Værksted produsert over 1800 personbiler som var satt sammen av bildeler først og fremst fra USA og Østerrike. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919.|Akershusbasen.}}Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og [[Strømmen Staal]], og i [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i [[1979]], og det tidligere Strømmen Staal ble ombygd til handelssenteret Strømmen Storsenter som åpnet i 1985. Det gamle Strømmens Værkstedområdet på Sagelvas vestside ble en del år leiet ut til Bombardier og andre, men er nå (2019) på det nærmeste klart til å bli bygd ut med bolig- og næringsbygg. | ||
En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]]. Ved fabrikken, eller Trevar'n som den også ble kalt, ble det laget dører, vinduer og listverk både for et nasjonalt og internasjonalt marked. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Innen få år startet bedriften også med produksjon av ferdighus som ble eksportert til alle verdensdeler - selv til Antarktis kom det Strømmenhus. Det aller første huset for helårsbeboelse på dette kontinentet ble satt opp i 1898, og det står ennå. | En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]]. Ved fabrikken, eller Trevar'n som den også ble kalt, ble det laget dører, vinduer og listverk både for et nasjonalt og internasjonalt marked. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Innen få år startet bedriften også med produksjon av ferdighus som ble eksportert til alle verdensdeler - selv til Antarktis kom det Strømmenhus. Det aller første huset for helårsbeboelse på dette kontinentet ble satt opp i 1898, og det står ennå. | ||
| Linje 415: | Linje 418: | ||
== Befolkning == | == Befolkning == | ||
Skedsmo har etter 2000 hatt en høy befolkningsvekst, både som følge av en høy fødselsrate, tilflytting fra andre deler av landet og innvandring. Skedsmo har en forholdsvis høy andel innbyggere som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre - 17 prosent i 2008<ref>Statistisk sentralbyrå 2008: En halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, http://www.ssb.no/innvbef/</ref>. Herfra kommer for eksempel den profilerte norskpakistanske politikeren Aslam Ahsan | Skedsmo har etter 2000 hatt en høy befolkningsvekst, både som følge av en høy fødselsrate, tilflytting fra andre deler av landet og innvandring. Skedsmo har en forholdsvis høy andel innbyggere som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre - 17 prosent i 2008<ref>Statistisk sentralbyrå 2008: En halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, http://www.ssb.no/innvbef/</ref>. Herfra kommer for eksempel den profilerte norskpakistanske politikeren [[Aslam Ahsan]]. Historien hans er for øvrig omtalt i prosjektet [[Mangfoldige minner]]. | ||
==Tusenårsstedet Sagparken== | ==Tusenårsstedet Sagparken== | ||
| Linje 423: | Linje 426: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 452: | Linje 455: | ||
* [http://www.kunnskapsbyen.no Kunnskapsbyen Lillestrøm] | * [http://www.kunnskapsbyen.no Kunnskapsbyen Lillestrøm] | ||
* {{WP-lenke|Kjeller|nb}} | * {{WP-lenke|Kjeller|nb}} | ||
[[Kategori:Skedsmo kommune| ]] | [[Kategori:Skedsmo kommune| ]] | ||
[[Kategori:Romerike]] | [[Kategori:Romerike]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||