Skedsmo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

| annet                =  

}}

De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til [[steinalderen|yngre steinalder]]. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i [[bronsealderen]], viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden.   

Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen, på Holt-Vestvollen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk (Skedsmo)|Breidablikk]] som ble påbegynt i 1950.</onlyinclude>

==Navnet Skedsmo==

Førsteleddet i navnet Skedsmo er det [[norrønt|norrøne]] ''skeid'' som kan bety en plass der en drev med hestekappløp eller kappridning. Sisteleddet ''mo'' betyr tørr sandslette. Her foregikk det både kappridning og hestekamper i hedensk tid, og det forteller at stedet var en samlingsplass for folk i området. Kommunevåpenet viser tre hestehoder som står for hesteveddeløpene på vollen ved [[Skedsmo kirke]].

==Historie før 1837==

Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall [[arkeologiske løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborg]]er på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]], [[Farshatten (Skedsmo)|Farshatten]] og [[Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak (Skedsmo)|kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn.

Da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble Skedsmovollen kommunesenteret.

Fra 1769 ble det holdt offisielle folketellinger i landet, og fra 1815 med 10 års mellomrom med unntak fra krigsåret 1940. Fra 1855 økte folketallet i Skedsmo gjennomsnittlig mer enn i de tidligere tiårene som følge av etableringen av flere nye sagbruk i [[Sagbruk i Lillestrøm|Lillestrøm]], og det førte med seg stor innflytting. Industriveksten på [[Strømmen]] i de siste par tiåra på 1800-tallet holdt økningen oppe. I 1910 er folketallet redusert til omtrent det halve fordi [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] og [[Lørenskog]] ble skilt ut som egne kommuner i 1908. Dette året hadde Lørenskog 1252 innbyggere, Lillestrøm 4351 og Skedsmo 3675. I 1970 økte folketallet kraftig igjen som følge av at Lillestrøm og Skedsmo igjen ble en kommune.<ref>

|Ca 930

|-

|Ca 1690

|-

|Ca 1800  

|-

Om befolkningen etter 1995, se [http://www.ssb.no/kommuner/0231 Statistisk sentralbyrå]

==Samferdselshistorie==

===Veier og sundsteder===

{{thumb | Dampskip.jpg | D/S «Strømmen» ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}}

===Dampskipsrute på Øyeren===

I 1920-årene overtok buss-, drosje- og lastebilkjøringen en stor del av gods- og passasjertransporten, og det medvirket til at dampskipstrafikken på Øyeren tok slutt. D/S Strømmen gikk med store underskudd, og i 1925 ble båten solgt på tvangsauksjon.

===Stål og trevare på Strømmen===

[[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok bedriften i 1883, og i [[1902]] satte han i drift det første stålstøperiet i landet, [[Strømmen Staal]], som var et datterselskap under Strømmens Værksted. Dette året ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet skipsror og skipspropeller, den såkalte [[Strømmen-propellen]]. Fra [[1925]] begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo, er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. I 1930-årene ble det ved verkstedet produsert over 1800 personbiler som var satt sammen av bildeler først og fremst fra USA. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919}}Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og [[Strømmen Staal]], og i [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i [[1979]], og de ble ombygd til handelssenteret Strømmen storsenter som åpnet i 1985.  

I tillegg til utviklingen av næringslivet i Strømmen og Lillestrøm har det i etterkrigstida vokst fram et mangesidig næringsliv på [[Kjeller]], [[Skedsmokorset]] og [[Hvam]]. På Kjeller er det omkring 3000 arbeidsplasser fordelt på militære og sivile bedrifter. [[Kjeller Teknologipark]] er internasjonalt anerkjent med et flersidig forskningsmiljø, og er ett av de største forskningssentrene i landet. Her ligger blant annet [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) og [[Institutt for energiteknikk]] (IFE) som bygde den første atomreaktoren i Norden i [[1948]]. Ved Kjeller flyplass ligger [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO). Dette er det tidligere [[Luftforsvarets Forsyningskommando]] (LFK) som ble etablert i [[1955]].

==Kunnskapsbyen Lillestrøm==

==Kultur==

{{thumb | Kultursenter.jpg | Bygget fra 1924, Lillestrøm Kinotheater, er restaurert og påbygd | Stig Ervland}}

I 2009 er det 236 [[lag og foreninger i Skedsmo kommune]], og flere av dem ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900.

===Skedsmo bibliotek===

==Tusenårsstedet Sagparken==

Deler av flomvollen med sin gang- og sykkelveg går gjennom området. Ved Lurkahuset er det plantet et tusenårstre, en ask.

* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. II og III''. Oslo 1950-1952.

* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo herred 1837-1937.'' Oslo 1937.  

* {{SNL-artikkel|http://www.snl.no/Skedsmo|Skedsmo}}

* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Skedsmo|Skedsmo|nb}}