Skribenter
53 258
redigeringer
m
lenket
Ingen redigeringsforklaring |
m (lenket) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
|url=www.skedsmo.kommune.no | |url=www.skedsmo.kommune.no | ||
annet=}} | annet=}} | ||
<onlyinclude>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger på [[Nedre Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. 1. januar 2009 var innbyggertallet 46 668. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | <onlyinclude>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger på [[Nedre Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. [[1. januar]] [[2009]] var innbyggertallet 46 668. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | ||
Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: [[Strømmen]], [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. | Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: [[Strømmen]], [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. | ||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
===Kjeller flyplass=== | ===Kjeller flyplass=== | ||
{{thumb | Fly2.jpg | Oppstilling av flytypen FF5 T1 på Kjeller i 1937.}} | {{thumb | Fly2.jpg | Oppstilling av flytypen FF5 T1 på Kjeller i 1937.}} | ||
I [[1912]] ble landets eldste flyplass etablert på [[Kjeller]] med flyfabrikk og flyskole. Plassens bredde var på 30-40 meter, og den var ca 100 meter lang. I 2009 er rullebanen 1600 meter lang. Ved flystripa ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] sto ferdig i [[1916]], og [[Hærens Flyveskole]] utdannet flyvere fra [[1913]]. Polarforskeren [[Roald Amundsen]] tok det første flysertifikatet på Kjeller. Flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] foretok den første flyturen fra Kjeller 21. september 1912. | I [[1912]] ble landets eldste flyplass etablert på [[Kjeller]] med flyfabrikk og flyskole. Plassens bredde var på 30-40 meter, og den var ca 100 meter lang. I 2009 er rullebanen 1600 meter lang. Ved flystripa ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] sto ferdig i [[1916]], og [[Hærens Flyveskole]] utdannet flyvere fra [[1913]]. Polarforskeren [[Roald Amundsen]] tok det første flysertifikatet på Kjeller. Flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] foretok den første flyturen fra Kjeller [[21. september]] [[1912]]. | ||
[[9. april]] [[1940]] ble flyplassen bombet av tyske fly, og det ble gjort store ødeleggelser. De 20 norske flyene som var stasjonert på Kjeller, ble reddet ved at de kvelden før ble flydd til Gansvika ved Øyeren. Flyplassen ble besatt av tyske tropper [[12. april]], og tyskerne drev flyfabrikken og flyplassen under hele krigen. [[18. november]] [[1943]] ble flyplassområdet angrepet av amerikanske fly, og [[29. april]] [[1944]] ble plassen bombet av engelskmennene. Ved det siste angrepet ble flere sivile drept i Lillestrøm, og det ble gjort store materielle ødeleggelser. | [[9. april]] [[1940]] ble flyplassen bombet av tyske fly, og det ble gjort store ødeleggelser. De 20 norske flyene som var stasjonert på Kjeller, ble reddet ved at de kvelden før ble flydd til Gansvika ved Øyeren. Flyplassen ble besatt av tyske tropper [[12. april]], og tyskerne drev flyfabrikken og flyplassen under hele krigen. [[18. november]] [[1943]] ble flyplassområdet angrepet av amerikanske fly, og [[29. april]] [[1944]] ble plassen bombet av engelskmennene. Ved det siste angrepet ble flere sivile drept i Lillestrøm, og det ble gjort store materielle ødeleggelser. | ||
| Linje 80: | Linje 80: | ||
En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]] av [[Christhen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]]. Ved fabrikken, eller Trevar'n som den også ble kalt, ble det laget dører, vinduer og listverk både for et nasjonalt og internasjonalt marked. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. | En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]] av [[Christhen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]]. Ved fabrikken, eller Trevar'n som den også ble kalt, ble det laget dører, vinduer og listverk både for et nasjonalt og internasjonalt marked. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. | ||
I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I 1919 brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, mens de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Aksjeselskapet Strømmens Trævare og Høvleri bygde opp bedriften igjen som er i drift i dag. | I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I [[1919]] brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, mens de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Aksjeselskapet Strømmens Trævare og Høvleri bygde opp bedriften igjen som er i drift i dag. | ||
===Handel=== | ===Handel=== | ||
| Linje 96: | Linje 96: | ||
==Kunnskapsbyen Lillestrøm== | ==Kunnskapsbyen Lillestrøm== | ||
Interesseorganisasjonen [[Kunnskapsbyen Lillestrøm]] som ble etablert i 2000, skal bidra til videreutvikling av næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøet i kommunen og på Romerike. Paraplyorganisasjonen har en tilslutning på ca 50 bedrifter med omkring 5000 ansatte i teknologiske bedrifter og institusjoner. Bedriftene på Kjeller er inkludert. En stor hjelp til å fremme næringsutviklingen både i regionen i landet for øvrig er messe- og kongressentrene [[Norges varemesse]] i Lillestrøm som ble åpnet i 2002, og utstillings- og konferansesenteret [[Exporama]] på Hellerudsletta fra 2000. | Interesseorganisasjonen [[Kunnskapsbyen Lillestrøm]] som ble etablert i 2000, skal bidra til videreutvikling av næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøet i kommunen og på Romerike. Paraplyorganisasjonen har en tilslutning på ca 50 bedrifter med omkring 5000 ansatte i teknologiske bedrifter og institusjoner. Bedriftene på Kjeller er inkludert. En stor hjelp til å fremme næringsutviklingen både i regionen i landet for øvrig er messe- og kongressentrene [[Norges varemesse]] i Lillestrøm som ble åpnet i [[2002]], og utstillings- og konferansesenteret [[Exporama]] på Hellerudsletta fra [[2000]]. | ||
{{thumb | HIAK.jpg | Høyskolen i Akershus ligger på Kjeller|Stig Ervland}} | {{thumb | HIAK.jpg | Høyskolen i Akershus ligger på Kjeller|Stig Ervland}} | ||