Skedsmo kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Tillegg) |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
==Navnet Skedsmo== | ==Navnet Skedsmo== | ||
Førsteleddet i navnet Skedsmo er det [[norrønt|norrøne]] ''skeid'' som kan bety | Førsteleddet i navnet Skedsmo er det [[norrønt|norrøne]] ''skeid'' som kan bety en plass der en drev med hestekappløp eller kappridning. Sisteleddet ''mo'' betyr tørr sandslette. Her foregikk det både kappridning og hestekamper i hedensk tid, og det forteller at stedet var en samlingsplass for folk i området. Kommunevåpenet viser tre hestehoder som står for hesteveddeløpene på vollen ved [[Skedsmo kirke]]. | ||
==Historie før 1837== | ==Historie før 1837== | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[tingsted]] lå ved [[Huseby (Skedsmo)|Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter [[slaget ved Nitja]], dvs på slettene ved [[Nitelva]]. | På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[tingsted]] lå ved [[Huseby (Skedsmo)|Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter [[slaget ved Nitja]], dvs på slettene ved [[Nitelva]]. | ||
Da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble | Da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble Skedsmovollen kommunesenteret. | ||
==Folketallsutvikling== | ==Folketallsutvikling== | ||
Fram til 1908 lå [[Lørenskog]] sokn innenfor Skedsmos grenser, men folketallet der er ikke tatt med i tabellen nedenfor. Fra 1855 økte folketallet mer enn i de tidligere tiårene. Grunnen er etableringen av flere nye sagbruk i [[Lillestrøm bygningskommune|Lillestrøm]], og det førte med seg stor innflytting. De siste par tiårene av 1800-tallet økte folketallet på [[Strømmen]] sterkere enn før som følge av framveksten av ny industri. Mellom 1900 og 1910 gikk folketallet ned i kommunen fordi Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune. Folketellingen fra 1970 viser en kraftig økning i innbyggertallet, og årsaken er at Lillestrøm og Skedsmo igjen ble én kommune i 1962. | |||
Tabell 1. Folketallet i Skedsmo 1801-2010 | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
!Kilde | !Kilde og tidspunkt | ||
!Folketall | !Folketall | ||
|- | |||
|Folketellingen 1801 | |||
|1135 | |||
|- | |||
|Folketellingen 1815 | |||
|1666 | |||
|- | |- | ||
|Folketellingen 1835 | |Folketellingen 1835 | ||
| Linje 49: | Linje 56: | ||
|Folketellingen 1845 | |Folketellingen 1845 | ||
|2175 | |2175 | ||
|- | |||
|Folketellingen 1855 | |||
|2224 | |||
|- | |- | ||
|Folketellingen 1865 | |Folketellingen 1865 | ||
| | |2993 | ||
|- | |- | ||
|Folketellingen 1875 | |Folketellingen 1875 | ||
| Linje 94: | Linje 104: | ||
|} | |} | ||
Om befolkningen etter 1995 framstilt i diagrammer, tabeller og befolkningspyramider, se [http://www.ssb.no/kommuner/0231 Statistisk sentralbyrå] | |||
==Samferdselshistorie== | ==Samferdselshistorie== | ||