Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Lenkeendring
(Får med bilde i onlyinclude) |
(Lenkeendring) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>{{thumb | Kjeller.jpg | [[Kjeller]] i 2008|Stig Ervland}}'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger ved nordenden av [[ | <onlyinclude>{{thumb | Kjeller.jpg | [[Kjeller]] i 2008|Stig Ervland}}'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger ved nordenden av [[Øyern]] på Nedre [[Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | ||
De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til [[steinalderen|yngre steinalder]]. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i [[bronsealderen]], viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden. | De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til [[steinalderen|yngre steinalder]]. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i [[bronsealderen]], viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall [[arkeologiske løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborg]]er på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]], [[Farshatten (Skedsmo)|Farshatten]] og [[Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak (Skedsmo)|kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. | Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall [[arkeologiske løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborg]]er på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]], [[Farshatten (Skedsmo)|Farshatten]] og [[Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak (Skedsmo)|kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. | ||
På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[tingsted]] lå ved [[Huseby (Skedsmo)|Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter [[slaget ved Nitja]], dvs på slettene ved [[Nitelva]]. | På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[tingsted]] lå ved [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter [[slaget ved Nitja]], dvs på slettene ved [[Nitelva]]. | ||
Da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble Skedsmovollen kommunesenteret. | Da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble Skedsmovollen kommunesenteret. | ||
| Linje 283: | Linje 283: | ||
===Stål og trevare på Strømmen=== | ===Stål og trevare på Strømmen=== | ||
Langs [[Sagelva]] ble det bygd kornmøller i middelalderen, og i begynnelsen av 1500-tallet kom de første vannsagene. Virksomheten la grunnlaget for bosettingen i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]. Da sagbruks- og mølledriften var på sitt høyeste i 1850-årene, lå det 18 sagbruk og fem møller på begge sider av elva. Dampdrevne sager i [[Lillestrøm]] utkonkurrerte vannsagene, og ny industri ble etablert der [[Strømmen]] nå ligger. Tettstedet vokste fram som følge av stål- og trevareindustri, og | Langs [[Sagelva]] ble det bygd kornmøller i middelalderen, og i begynnelsen av 1500-tallet kom de første vannsagene. Virksomheten la grunnlaget for bosettingen i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]. Da sagbruks- og mølledriften var på sitt høyeste i 1850-årene, lå det 18 sagbruk og fem møller på begge sider av elva. Dampdrevne sager i [[Lillestrøm]] utkonkurrerte vannsagene, og ny industri ble etablert der [[Strømmen]] nå ligger. Tettstedet vokste fram som følge av stål- og trevareindustri, og industrien på Strømmen var fra 1870-årene dominert av disse næringene. | ||
[[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok bedriften i 1883, og i [[1902]] satte han i drift det første stålstøperiet i landet, [[Strømmen Staal]], som var et datterselskap under Strømmens Værksted. Dette året ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet skipsror og skipspropeller, den såkalte [[Strømmen-propellen]]. Fra [[1925]] begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo, er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. I 1930-årene ble det ved verkstedet produsert over 1800 personbiler som var satt sammen av bildeler først og fremst fra USA. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919}}Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og [[Strømmen Staal]], og i [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i [[1979]], og de ble ombygd til handelssenteret Strømmen storsenter som åpnet i 1985. | [[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok bedriften i 1883, og i [[1902]] satte han i drift det første stålstøperiet i landet, [[Strømmen Staal]], som var et datterselskap under Strømmens Værksted. Dette året ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet skipsror og skipspropeller, den såkalte [[Strømmen-propellen]]. Fra [[1925]] begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo, er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. I 1930-årene ble det ved verkstedet produsert over 1800 personbiler som var satt sammen av bildeler først og fremst fra USA. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919}}Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og [[Strømmen Staal]], og i [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i [[1979]], og de ble ombygd til handelssenteret Strømmen storsenter som åpnet i 1985. | ||