Skedsmo kommunes nye historieverk: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Lenke
(kategorirydding)
(Lenke)
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Hilde Gunn Slottemo.jpg|Hilde Gunn Slottemo|Bjørn Erik Haug}}   
<onlyinclude>{{thumb|Hilde Gunn Slottemo.jpg|Hilde Gunn Slottemo|Bjørn Erik Haug}}   
'''[[Skedsmo kommunes nye historieverk|Skedsmos nye historieverk]]'''  ble presentert 11. oktober 2012. Boka er skrevet av [[Hilde Gunn Slottemo]] som er professor i samfunnsfag ved [[Høgskolen i Nord-Trøndelag]]. Historien strekker seg fra 1850-åra og fram til i dag, og har tittelen ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse'', og er gitt ut på Spartacus forlag AS.  
'''[[Skedsmo kommunes nye historieverk|Skedsmos nye historieverk]]'''  ble presentert 11. oktober 2012. Boka er skrevet av [[Hilde Gunn Slottemo]] som er professor i samfunnsfag ved [[Nord universitet]]s avdeling på Levanger. Historien strekker seg fra 1850-åra og fram til i dag, og har tittelen ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse'', og er gitt ut på Spartacus forlag AS.  
Boka har 600 tospalta sider, like mange bilder og 60 sider med noter, litteratur- og kildeoversikt,  billedhenvisninger og et vidtspennende person- og sakregisterregister.
Boka har 600 tospalta sider, like mange bilder og 60 sider med noter, litteratur- og kildeoversikt,  billedhenvisninger og et vidtspennende person- og sakregisterregister.


Linje 14: Linje 14:
Slottemo ønsker å bryte med den sedvanlige måten å skrive kommunehistorie på: som oppslagsverk, som historisk fortelling og som et vitenskapelig og analytisk verk. Å forene disse tre funksjonene på en balansert måte har vært kommunehistorias største problem. Tendensen i de fleste kommunehistorier har vanligvis blitt at oppslagsfunksjonen har dominert og overskygget de to andre funksjonene.  
Slottemo ønsker å bryte med den sedvanlige måten å skrive kommunehistorie på: som oppslagsverk, som historisk fortelling og som et vitenskapelig og analytisk verk. Å forene disse tre funksjonene på en balansert måte har vært kommunehistorias største problem. Tendensen i de fleste kommunehistorier har vanligvis blitt at oppslagsfunksjonen har dominert og overskygget de to andre funksjonene.  


I Skedsmo forsøker man å løse dette problemet. På [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Skedsmo_kommune kommunens side] på http://www.lokalhistoriewiki.no blir det lagt ut faktastoff og detaljopplysninger som ville utgjort en stor del av verket. På denne måten blir oppslagsfunksjonen ivaretatt, og forfatteren kan konsentrerer seg mest om historiefortellingen og den analytiske funksjonen. Eller som forfatteren selv sier om å bygge opp en kommunehistorie på denne måten: “Bøkenes forfattere kan dermed foredle den historiske fortellinga, løfte fram forklaringer og forståelser, skape synteser og sammenhenger. De kan boltre seg i historiske skildringer, trekke inn vitenskapelige diskusjoner, rendyrke perspektiver og tolkningsteorier samt leke med sjangere og sjangerkrav. Slik kan det skapes en annen type lokalhistorie, ei historiebok hvor balansen mellom de tre funksjonene blir etablert på en annen – og forhåpentligvis bedre – måte.”<ref>Kilde: http://www.historieblogg.no/?p=754</ref>
I Skedsmo forsøker man å løse dette problemet. På [[Forside: Skedsmo kommune|kommunens forside]] blir det lagt ut faktastoff og detaljopplysninger som ville utgjort en stor del av verket. På denne måten blir oppslagsfunksjonen ivaretatt, og forfatteren kan konsentrerer seg mest om historiefortellingen og den analytiske funksjonen. Eller som forfatteren selv sier om å bygge opp en kommunehistorie på denne måten: “Bøkenes forfattere kan dermed foredle den historiske fortellinga, løfte fram forklaringer og forståelser, skape synteser og sammenhenger. De kan boltre seg i historiske skildringer, trekke inn vitenskapelige diskusjoner, rendyrke perspektiver og tolkningsteorier samt leke med sjangere og sjangerkrav. Slik kan det skapes en annen type lokalhistorie, ei historiebok hvor balansen mellom de tre funksjonene blir etablert på en annen – og forhåpentligvis bedre – måte.”<ref>Kilde: http://www.historieblogg.no/?p=754</ref>


==Presseoppslag==
==Presseoppslag==
Linje 57: Linje 57:
*Side 458: Om Solvangen: Grunneierne var Kristian Haugens tre sønner, ikke hans stebarn.
*Side 458: Om Solvangen: Grunneierne var Kristian Haugens tre sønner, ikke hans stebarn.
*Side 647: [[Johan Hansen Valstad]], ordfører i Skedsmo 1920-1922, representerte Høyre, ikke Arbeiderpartiet.
*Side 647: [[Johan Hansen Valstad]], ordfører i Skedsmo 1920-1922, representerte Høyre, ikke Arbeiderpartiet.
==Ekstern lenke==
[[Skedsmo kommunehistories faktadel]]


==Referanser==
==Referanser==
<references>
<references>


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640

redigeringer

Navigasjonsmeny