Skedsmokorset: Forskjell mellom sideversjoner
(Lagt inn foto. Fjernet spire.) |
(Justert tekst ang. Milorgaktivitetene i Skedsmo.) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Skedsmokorset''' er [[Skedsmo kommune]]s opprinnelige sentrum. [[Skedsmo kirke]] ble reist her allerede rundt år [[1200]], og det dannet seg snart et knutepunkt rundt. Etter hvert kom også kommunehuset like ved. [[Kongeveien]] til [[Trondheim]] passerte gjennom, etter at den kom over [[Nitelva]] ved sundstedet Nitsund. Bygda fikk etter hvert flere postgårder, disse er omtalt under [[Posthistorie i Skedsmo]]. Veikrysset mellom [[Trondheimsveien (Kjeller)|Trondheimsveien]] og Gjerdrumsveien utgjorde en alternativ sentrumsdannelse en snau kilometer unna. Dette veikrysset ga etter hvert navnet til stedet – fra gammelt "veier som krysser". Navnet Skedsmo kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', mo, 'tørr sandslette'. Hesterittene eller hestekampene foregikk på slettene ved Skedsmo kirke. | '''Skedsmokorset''' er [[Skedsmo kommune]]s opprinnelige sentrum. [[Skedsmo kirke]] ble reist her allerede rundt år [[1200]], og det dannet seg snart et knutepunkt rundt. Etter hvert kom også kommunehuset like ved. [[Kongeveien]] til [[Trondheim]] passerte gjennom, etter at den kom over [[Nitelva]] ved sundstedet Nitsund. Bygda fikk etter hvert flere postgårder, disse er omtalt under [[Posthistorie i Skedsmo]]. Veikrysset mellom [[Trondheimsveien (Kjeller)|Trondheimsveien]] og Gjerdrumsveien utgjorde en alternativ sentrumsdannelse en snau kilometer unna. Dette veikrysset ga etter hvert navnet til stedet – fra gammelt "veier som krysser". Navnet Skedsmo kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', mo, 'tørr sandslette'. Hesterittene eller hestekampene foregikk på slettene ved Skedsmo kirke. | ||
{{thumb|Skedsmo kirke.jpg|Skedsmo kirke.|Stig Ervland/Skedsmo kommune}} | {{thumb|Skedsmo kirke.jpg|Skedsmo kirke.|Stig Ervland/Skedsmo kommune}} | ||
'''Historie'''<br /> | '''Historie'''<br /> | ||
Fra istiden har det ligget igjen et stort ra ved Berger nordøst for tettbebyggelsen. Herfra er det hentet ut store forekomster av sand og grus til hele hovedstadsområdet. Rett ved ligger i dag Norges eneste geopark, der det er vist fram en rekke eksempler på steiner som i istiden er blitt fraktet hit fra store deler av Sør-Norge. | Fra istiden har det ligget igjen et stort ra ved Berger nordøst for tettbebyggelsen. Herfra er det hentet ut store forekomster av sand og grus til hele hovedstadsområdet. Rett ved ligger i dag Norges eneste geopark, der det er vist fram en rekke eksempler på steiner som i istiden er blitt fraktet hit fra store deler av Sør-Norge. | ||
{{thumb|Skedsmokorset Poststempler.jpg|Poststempler fra Skedsmokorset.|Ukjent/Facebook}} | {{thumb|Skedsmokorset Poststempler.jpg|Poststempler fra Skedsmokorset.|Ukjent/Facebook}} | ||
Nyere utgravninger ved [[Huseby (Skedsmo)|Huseby]] gård har avdekket en rekke rester av eldre bosetning, og underbygger vissheten om at Skedsmos historiske sentrum – opprinnelig kalt Skeidismo – lå i området rundt kirken. [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] danner i dag en naturlig kjerne i dette. | Nyere utgravninger ved [[Huseby (Skedsmo)|Huseby]] gård har avdekket en rekke rester av eldre bosetning, og underbygger vissheten om at Skedsmos historiske sentrum – opprinnelig kalt Skeidismo – lå i området rundt kirken. [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] danner i dag en naturlig kjerne i dette. | ||
Motstandsarbeidet under [[andre verdenskrig]] er omtalt under [[Milorgaktivitetene i Skedsmo]]. | |||
Siden andre verdenskrig er det etablert store boligfelt i Prestegårdshagen, Åsenhagen, Tæruddalen, Vardåsen, Holt-Vestvollen og Brånåsen. I dag antas at områdene under Skedsmokorset har mer enn 17.000 beboere. | Siden andre verdenskrig er det etablert store boligfelt i Prestegårdshagen, Åsenhagen, Tæruddalen, Vardåsen, Holt-Vestvollen og Brånåsen. I dag antas at områdene under Skedsmokorset har mer enn 17.000 beboere. | ||
Sideversjonen fra 19. mar. 2019 kl. 14:44
Skedsmokorset er Skedsmo kommunes opprinnelige sentrum. Skedsmo kirke ble reist her allerede rundt år 1200, og det dannet seg snart et knutepunkt rundt. Etter hvert kom også kommunehuset like ved. Kongeveien til Trondheim passerte gjennom, etter at den kom over Nitelva ved sundstedet Nitsund. Bygda fikk etter hvert flere postgårder, disse er omtalt under Posthistorie i Skedsmo. Veikrysset mellom Trondheimsveien og Gjerdrumsveien utgjorde en alternativ sentrumsdannelse en snau kilometer unna. Dette veikrysset ga etter hvert navnet til stedet – fra gammelt "veier som krysser". Navnet Skedsmo kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', mo, 'tørr sandslette'. Hesterittene eller hestekampene foregikk på slettene ved Skedsmo kirke.
Historie
Fra istiden har det ligget igjen et stort ra ved Berger nordøst for tettbebyggelsen. Herfra er det hentet ut store forekomster av sand og grus til hele hovedstadsområdet. Rett ved ligger i dag Norges eneste geopark, der det er vist fram en rekke eksempler på steiner som i istiden er blitt fraktet hit fra store deler av Sør-Norge.
Nyere utgravninger ved Huseby gård har avdekket en rekke rester av eldre bosetning, og underbygger vissheten om at Skedsmos historiske sentrum – opprinnelig kalt Skeidismo – lå i området rundt kirken. Skedsmo Bygdemuseum Huseby danner i dag en naturlig kjerne i dette.
Motstandsarbeidet under andre verdenskrig er omtalt under Milorgaktivitetene i Skedsmo.
Siden andre verdenskrig er det etablert store boligfelt i Prestegårdshagen, Åsenhagen, Tæruddalen, Vardåsen, Holt-Vestvollen og Brånåsen. I dag antas at områdene under Skedsmokorset har mer enn 17.000 beboere.
Skedsmokorset. Trondheimsveien nordover til høyre. Gjerdrumsveien mot venstre.
Hvilestedet rett ved krysset Skedsmokorset ble i mange år drevet av Marta Isingrud, og ble etter hvert bare kalt "Marta Korset".
Kafé Gimle lå i Trondheimsveien, mindre enn 200 meter fra krysset som ga Skedsmokorset sitt navn.
Skedsmokorset veiskilt 1963.
Elever ved Steen skole lytter til 17.mai-talen i 1910. Noen er mer opptatt av fotografen.
Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Huset blir kalt Tingvoll. Fotografi fra 1940.
Kommunehuset for Skedsmo ved Skedsmo kirke var kommunens hovedsete før Skedsmo Rådhus ble oppført i Strømmen 1956.
Skedsmo kommunale sandtak 1935.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Mal:Bokhylla.
- Gyldendals store konversasjonsleksikon, tredje utgave. Oslo 1972.