lokalhistoriewiki.no

Skippergata 4 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Skippergata 4 (Tromsø) (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:46

1 255 byte lagt til ,  4 mars
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|FILNAVN|BILDETEKST|FOTOGRAFENS NAVN}}
{{Thumb|Skippergata 4 ed2017.JPG|Skippergata 4 føyer seg fint inn i rekken av velholdte hus.|Einar Dahl|2017}}
Skippergata 4 i Tromsø var, og er, et stort og flott trehus.
{{Thumb|Skippergata 2-8 VR.jpg|Skippergata 2-8, en riktig flott gate i 1938.|Vilhjelm Riksheim}}
'''[[Skippergata 4 (Tromsø)|Skippergata 4]]''' i [[Tromsø]] var, og er, et stort og flott trehus.


== Lensmann Berge ==
== Lensmann Berge ==
Linje 16: Linje 17:


I 1875 var Ole Christian Berge blitt fører for det Nordlandske kirke- og skolefond. Han bodde her med kona og to døtre.
I 1875 var Ole Christian Berge blitt fører for det Nordlandske kirke- og skolefond. Han bodde her med kona og to døtre.
I 1885: Kasserer for det Nordlandske kirke- og skolefond Ole Chr. Berge med kona Johanna Elise, datteren Trine Marie og tjenestepiken Leonore Gustava Johannesen.


Skifteskjøte fra O.C. Berge og hustruens dødsbo til O. Alvig på matr.nr. 142, Skippergata 4, i 1894.  
Skifteskjøte fra O.C. Berge og hustruens dødsbo til O. Alvig på matr.nr. 142, Skippergata 4, i 1894.  
Linje 27: Linje 30:
Ytreberg gir [[Olav Benum]] æren for å ha skapt den moderne folkeskolen i Tromsø. Han var født i Beitstad i 1844, fra 1872 var han lærer og fra 1880 skoleinspektør i Tromsø. Han var en sjeldent velutrustet pedagog som ble varmt hyllet ved sin avgang i 1914. Han døde i Trøndelag i 1925, men ble gravlagt i Tromsø under stor deltakelse. – Hans hustru Nina var lærer på folkeskolen og døde i 1912.
Ytreberg gir [[Olav Benum]] æren for å ha skapt den moderne folkeskolen i Tromsø. Han var født i Beitstad i 1844, fra 1872 var han lærer og fra 1880 skoleinspektør i Tromsø. Han var en sjeldent velutrustet pedagog som ble varmt hyllet ved sin avgang i 1914. Han døde i Trøndelag i 1925, men ble gravlagt i Tromsø under stor deltakelse. – Hans hustru Nina var lærer på folkeskolen og døde i 1912.


[[Thora Halvorsen]], f.1849, sto i en særstilling blant de tidlige lærerinnene i byen da hun i 1873 kom til Tromsø almueskole. Hun var en stillferdig, men bestemt dame med stor evne til å lære fra seg. Hun gjorde en stor innsats på det sosiale området, i politikk og kvinnesak. Hun ble den første formann i Tromsø avd. av N.K.S. i 1896, den første formann i Landskvinnestemmerettsforeningen i Tromsø i 1900 og var medstifter og styremedlem av [[Norges Lærerinneforbund]] i 1910. Halvorsen gikk av i 1913 og døde i 1926.
[[Thora Halvorsen]], f.1849, sto i en særstilling blant de tidlige lærerinnene i byen da hun i 1873 kom til Tromsø almueskole. Hun var en stillferdig, men bestemt dame med stor evne til å lære fra seg. Hun gjorde en stor innsats på det sosiale området, i politikk og kvinnesak. Hun ble den første leder i Tromsø Arbeiderkvinneforening i 1890, hun ble den første formann i Tromsø avd. av N.K.S. i 1896, den første formann i [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] i Tromsø i 1900 og var medstifter og styremedlem av [[Norges Lærerinneforbund]] i 1910. Halvorsen gikk av i 1913 og døde i 1926.


== Familien Alvig ==
== Familien Alvig ==
Linje 52: Linje 55:
Betjent Arne, kontordame Inger og agent Thorleif Antonsen, (1940).
Betjent Arne, kontordame Inger og agent Thorleif Antonsen, (1940).


Eid av Karen Rynning Tønnessen fra 1941.
== Rynning-Tønnessen ==
Skifteskjøte fra enkefru Johanne Alvigs dødsbo til fru Karen Rynning-Tønnessen, Oslo, på en ideell ½-part, i 1941.
 
Sjåfør Thorleif Antonsen, Bernhard Corneliussen, med fiskemat og melkeforretning i [[Fredrik Langes gate 25]], kontormann Finn og agent Oscar Stavseth, (1946).
 
Karen Rynning-Tønnessen døde i 1949. Hjemmelen gikk over til mannen Sverre Rynning-Tønnessen og bana Julie Marei Sætersdal og Edith og Sverre Rynning-Tønnessen, i 1956.


== Fra frisør til tatovør ==
Skjøte fra arvingene til konsul Leonhard Hansen, i 1956.
Etter krigen har det vært mange forskjellige forretninger i huset.


Anna Wiik, damefrisør, (1957).
Anna Wiik, damefrisør, (1957).
Linje 62: Linje 69:


Schwencke og Johnsen var her fra 1958 til 1965. De kom fra [[Sjøgata 9 (Tromsø)|Sjøgata 9]] og flyttet til [[Storgata 101 (Tromsø)|Storgata 101]].
Schwencke og Johnsen var her fra 1958 til 1965. De kom fra [[Sjøgata 9 (Tromsø)|Sjøgata 9]] og flyttet til [[Storgata 101 (Tromsø)|Storgata 101]].
I 1965 gikk hjemmelen over til Leonhard Hansens arving, sønnen Thorleik Hansen.
Skifteskjøte fra avdøde Thorleik Hansen til gjenlevende hustru Ester Hansen, i 1965.


Lillemors motesalong, (Dagmar Eilertsen), (1966/72). Salongen hadde vært i [[Skippergata 5 (Tromsø)|Skippergata 5]] inntil denne ble revet i 1966.
Lillemors motesalong, (Dagmar Eilertsen), (1966/72). Salongen hadde vært i [[Skippergata 5 (Tromsø)|Skippergata 5]] inntil denne ble revet i 1966.
== Irene Berg-Olsen ==
Skjøte fra Ester Hansen til Irene Berg-Olsen i 1976.


Iris blomsterforretning, (Irene Berg-Olsen & Co), (1972/90).
Iris blomsterforretning, (Irene Berg-Olsen & Co), (1972/90).
Linje 86: Linje 100:
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
Linje 91: Linje 106:
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.  
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.  
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
* Grunnbok for Tromsø 1940-90.
* Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
* Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
[[Kategori:Tromsø kommune]][[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Bygårder]]
{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/526361...2103449»