276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Einar Dahl (samtale | bidrag) (Lagt til opplysn fra grunnboka) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Skippergata 4 ed2017.JPG|Skippergata 4 føyer seg fint inn i rekken av velholdte hus.|Einar Dahl|2017}} | ||
Skippergata 4 i Tromsø var, og er, et stort og flott trehus. | {{Thumb|Skippergata 2-8 VR.jpg|Skippergata 2-8, en riktig flott gate i 1938.|Vilhjelm Riksheim}} | ||
'''[[Skippergata 4 (Tromsø)|Skippergata 4]]''' i [[Tromsø]] var, og er, et stort og flott trehus. | |||
== Lensmann Berge == | == Lensmann Berge == | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
I 1875 var Ole Christian Berge blitt fører for det Nordlandske kirke- og skolefond. Han bodde her med kona og to døtre. | I 1875 var Ole Christian Berge blitt fører for det Nordlandske kirke- og skolefond. Han bodde her med kona og to døtre. | ||
I 1885: Kasserer for det Nordlandske kirke- og skolefond Ole Chr. Berge med kona Johanna Elise, datteren Trine Marie og tjenestepiken Leonore Gustava Johannesen. | |||
Skifteskjøte fra O.C. Berge og hustruens dødsbo til O. Alvig på matr.nr. 142, Skippergata 4, i 1894. | Skifteskjøte fra O.C. Berge og hustruens dødsbo til O. Alvig på matr.nr. 142, Skippergata 4, i 1894. | ||
| Linje 27: | Linje 30: | ||
Ytreberg gir [[Olav Benum]] æren for å ha skapt den moderne folkeskolen i Tromsø. Han var født i Beitstad i 1844, fra 1872 var han lærer og fra 1880 skoleinspektør i Tromsø. Han var en sjeldent velutrustet pedagog som ble varmt hyllet ved sin avgang i 1914. Han døde i Trøndelag i 1925, men ble gravlagt i Tromsø under stor deltakelse. – Hans hustru Nina var lærer på folkeskolen og døde i 1912. | Ytreberg gir [[Olav Benum]] æren for å ha skapt den moderne folkeskolen i Tromsø. Han var født i Beitstad i 1844, fra 1872 var han lærer og fra 1880 skoleinspektør i Tromsø. Han var en sjeldent velutrustet pedagog som ble varmt hyllet ved sin avgang i 1914. Han døde i Trøndelag i 1925, men ble gravlagt i Tromsø under stor deltakelse. – Hans hustru Nina var lærer på folkeskolen og døde i 1912. | ||
[[Thora Halvorsen]], f.1849, sto i en særstilling blant de tidlige lærerinnene i byen da hun i 1873 kom til Tromsø almueskole. Hun var en stillferdig, men bestemt dame med stor evne til å lære fra seg. Hun gjorde en stor innsats på det sosiale området, i politikk og kvinnesak. Hun ble den første formann i Tromsø avd. av N.K.S. i 1896, den første formann i Landskvinnestemmerettsforeningen i Tromsø i 1900 og var medstifter og styremedlem av [[Norges Lærerinneforbund]] i 1910. Halvorsen gikk av i 1913 og døde i 1926. | [[Thora Halvorsen]], f.1849, sto i en særstilling blant de tidlige lærerinnene i byen da hun i 1873 kom til Tromsø almueskole. Hun var en stillferdig, men bestemt dame med stor evne til å lære fra seg. Hun gjorde en stor innsats på det sosiale området, i politikk og kvinnesak. Hun ble den første leder i Tromsø Arbeiderkvinneforening i 1890, hun ble den første formann i Tromsø avd. av N.K.S. i 1896, den første formann i [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] i Tromsø i 1900 og var medstifter og styremedlem av [[Norges Lærerinneforbund]] i 1910. Halvorsen gikk av i 1913 og døde i 1926. | ||
== Familien Alvig == | == Familien Alvig == | ||
| Linje 54: | Linje 57: | ||
== Rynning-Tønnessen == | == Rynning-Tønnessen == | ||
Skifteskjøte fra enkefru Johanne Alvigs dødsbo til fru Karen Rynning-Tønnessen, Oslo, på en ideell ½-part, i 1941. | Skifteskjøte fra enkefru Johanne Alvigs dødsbo til fru Karen Rynning-Tønnessen, Oslo, på en ideell ½-part, i 1941. | ||
Sjåfør Thorleif Antonsen, Bernhard Corneliussen, med fiskemat og melkeforretning i [[Fredrik Langes gate 25]], kontormann Finn og agent Oscar Stavseth, (1946). | |||
Karen Rynning-Tønnessen døde i 1949. Hjemmelen gikk over til mannen Sverre Rynning-Tønnessen og bana Julie Marei Sætersdal og Edith og Sverre Rynning-Tønnessen, i 1956. | Karen Rynning-Tønnessen døde i 1949. Hjemmelen gikk over til mannen Sverre Rynning-Tønnessen og bana Julie Marei Sætersdal og Edith og Sverre Rynning-Tønnessen, i 1956. | ||
| Linje 95: | Linje 100: | ||
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932. | * Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932. | ||
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941. | * Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941. | ||
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45. | |||
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946. | * Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946. | ||
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. | * Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. | ||
| Linje 102: | Linje 108: | ||
* Grunnbok for Tromsø 1940-90. | * Grunnbok for Tromsø 1940-90. | ||
* Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984. | * Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984. | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]][[Kategori: | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:Bygårder]] | |||
{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}} | |||