Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Skiproduksjon i Skedsmo|Skiproduksjonen i Skedsmo]]''' går langt tilbake i tid. Å lage ski var for mange sagbruksarbeidere en viktig inntekt når sagbrukene sto stille om vinteren, og arbeiderne var midlertidig oppsagt. Materialene fikk eller betalte de en liten sum for på sagbrukene. I uthus, i stua eller på kjøkkenet ble så emnene telgjet og høvlet, skituppene ble bøyd ved hjelp av ulike sinnrike innretninger før de ferdige skiene ble lagt til tørk på en hjell i stua. Dessuten lagde sagbruksarbeidere ski også ellers i året når de hadde fristunder, og dette var en viktig attåtnæring for mange. Særlig var det arbeidere ved [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukene i Lillestrøm]] som var skimakere. | <onlyinclude>'''[[Skiproduksjon i Skedsmo|Skiproduksjonen i Skedsmo]]''' går langt tilbake i tid. Å lage ski var for mange sagbruksarbeidere en viktig inntekt når sagbrukene sto stille om vinteren, og arbeiderne var midlertidig oppsagt. Materialene fikk eller betalte de en liten sum for på sagbrukene. I uthus, i stua eller på kjøkkenet ble så emnene telgjet og høvlet, skituppene ble bøyd ved hjelp av ulike sinnrike innretninger før de ferdige skiene ble lagt til tørk på en hjell i stua. Dessuten lagde sagbruksarbeidere ski også ellers i året når de hadde fristunder, og dette var en viktig attåtnæring for mange. Særlig var det arbeidere ved [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukene i Lillestrøm]] som var skimakere. | ||
En av de første skimakerne en kjenner til i Lillestrøm, var [[Ole Myhrer. Skimaker (Lillestrøm)|Ole Myhrer]]. Han var fyrbøter og maskinpasser ved et av sagbrukene der. [[Kjeldearkiv:Skiproduksjon som attåtnæring i Skedsmo| | En av de første skimakerne en kjenner til i Lillestrøm, var [[Ole Myhrer. Skimaker (Lillestrøm)|Ole Myhrer]]. Han var fyrbøter og maskinpasser ved et av sagbrukene der. [[Kjeldearkiv:Skiproduksjon som attåtnæring i Skedsmo|I Kjeldearkivet]] kan en lese om hvordan han lagde og solgte ski i midten av 1880-åra. | ||
For å få solgt skiene til høyest mulig pris, dro de fleste skimakerne til Stortorvet i Oslo. Der var markedet betydelig større enn i Skedsmo. Skimakerne som drev hjemmeproduksjon, lagde vanligvis ski av furu, og disse var ikke særlig holdbare. Prisen var derfor lav, mellom 50 øre og kr 1, 50 omkring 1920 avhengig av etterspørselen. De større produsentene begynte tidlig å ta i bruk hickory, ask og bjørk. Det harde treslaget hickory ble importert fra Sverige. | For å få solgt skiene til høyest mulig pris, dro de fleste skimakerne til Stortorvet i Oslo. Der var markedet betydelig større enn i Skedsmo. Skimakerne som drev hjemmeproduksjon, lagde vanligvis ski av furu, og disse var ikke særlig holdbare. Prisen var derfor lav, mellom 50 øre og kr 1, 50 omkring 1920 avhengig av etterspørselen. De større produsentene begynte tidlig å ta i bruk hickory, ask og bjørk. Det harde treslaget hickory ble importert fra Sverige. | ||