Skiptvet kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Skiptvet kommune flyttet til Skiptvet: Jf. møte om titler på bygdeartikler/kommuner)
(onlyinclude)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Skiptvet]]''' er ei bygd og en kommune på vestsida av [[Glomma]] i [[Indre Østfold]]. Kommunens areal er 101,6  km², der 33 km² er jordbruksareal og 42 km² er produktiv skog. Kommunen grenser mot [[Våler kommune (Østfold)|Våler]] i vest, [[Spydeberg]] og [[Askim]] i nord, [[Eidsberg]] og [[Rakkestad]] i øst, og [[Sarpsborg]] i sør. Grensene mot nabokommunene har vært uendra sia 1838. Det høyeste punktet i Skiptvet er Jonsrudåsen, 225 moh.
<onlyinclude>'''[[Skiptvet]]''' er ei bygd og en kommune på vestsida av [[Glomma]] i [[Indre Østfold]]. Kommunens areal er 101,6  km², der 33 km² er jordbruksareal og 42 km² er produktiv skog. Kommunen grenser mot [[Våler kommune (Østfold)|Våler]] i vest, [[Spydeberg]] og [[Askim]] i nord, [[Eidsberg]] og [[Rakkestad]] i øst, og [[Sarpsborg]] i sør. Grensene mot nabokommunene har vært uendra sia 1838. Det høyeste punktet i Skiptvet er Jonsrudåsen, 225 moh.


Skiptvet er en gammal landbrukskommune som ikke har hatt særlig med industrietableringer. Blant de få industribedriftene har et flertall vært knytta til landbruket, som [[Skiptvet meieri]]. Rundt denne næringsmiddelbedriften har tettstedet [[Meieribyen]] vokst fram, omtrent midt i Skiptvet kommune. I de seinere åra har imidlertid mesteparten av befolkningen tatt seg arbeid utafor kommunen (66 % i 2001).
Skiptvet er en gammal landbrukskommune som ikke har hatt særlig med industrietableringer. Blant de få industribedriftene har et flertall vært knytta til landbruket, som [[Skiptvet meieri]]. Rundt denne næringsmiddelbedriften har tettstedet [[Meieribyen]] vokst fram, omtrent midt i Skiptvet kommune. I de seinere åra har imidlertid mesteparten av befolkningen tatt seg arbeid utafor kommunen (66 % i 2001).</onlyinclude>


== Bygde- og innbyggernavn ==
== Bygde- og innbyggernavn ==

Sideversjonen fra 1. nov. 2012 kl. 09:16

Skiptvet er ei bygd og en kommune på vestsida av Glomma i Indre Østfold. Kommunens areal er 101,6  km², der 33 km² er jordbruksareal og 42 km² er produktiv skog. Kommunen grenser mot Våler i vest, Spydeberg og Askim i nord, Eidsberg og Rakkestad i øst, og Sarpsborg i sør. Grensene mot nabokommunene har vært uendra sia 1838. Det høyeste punktet i Skiptvet er Jonsrudåsen, 225 moh.

Skiptvet er en gammal landbrukskommune som ikke har hatt særlig med industrietableringer. Blant de få industribedriftene har et flertall vært knytta til landbruket, som Skiptvet meieri. Rundt denne næringsmiddelbedriften har tettstedet Meieribyen vokst fram, omtrent midt i Skiptvet kommune. I de seinere åra har imidlertid mesteparten av befolkningen tatt seg arbeid utafor kommunen (66 % i 2001).

Bygde- og innbyggernavn

Bygdenavnet uttales /skjetve/. Uttalen er noe forskjellig i andre Østfold-bygder, /skjædve/ i Askim og /skjedve/ i Eidsberg og Varteig. I boka om stedsnavn i Skiptvet konkluderer navneforskeren Margit Harsson med at navnet foreløpig ikke kan forklares på noen truverdig måte. Ingeborg Hoff har tidligere hevda at forleddet kan settes i sammenheng med ordet skjeggja, noe som rager opp. Skiptvet kirke og kirkegård ligger nettopp på en markert berghaug. Men Harsson og Kåre Hoel mener at de eldste skriftformene av navnet ikke passer med denne tolkningen.

Etter Norsk stadnamnleksikon kalles en person fra Skiptvet skjetving eller skjetvesokning.

Befolkningsutvikling

Etter andre verdenskrig hadde Skiptvet svak nedgang i folketallet. Trenden snudde imidlertid midt på 1970-tallet, og fra 1975 til 2012 har befolkningsveksten vært på nesten 50 %, fra 2507 til 3631 innbyggere. I perioden 1996-2006 var veksten 7,9 %, litt under snittet for Østfold. At Skiptvet har hatt svakere befolkningsutvikling enn f.eks. nabokommunen Spydeberg, skyldes nok både lengre avstand til Oslo og at bygda har dårligere kommunikasjoner. Verken europavegene (E6 og E18) eller Østfoldbanen (østre og vestre linje) går gjennom Skiptvet.

Kilder og litteratur