Skjåk: Geografi, ressursgrunnlag og næringsliv: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
({{nn}})
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Skjaak Reppen.jpg|Utsyn over ein del av Skjåk hovudsokn. Grendene Skjåkstronda (med Skjåk kyrkje) og Bersustronda på hitsida (sørsida) av Ottaelva, Aura (tverrelv frå Aursjoen) og grendene Reppen og Ramstadstronda på andre sida.|[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]] (2011)}}
<onlyinclude>{{Thumb|Skjaak Reppen.jpg|Utsyn over ein del av Skjåk hovudsokn. Grendene Skjåkstronda (med Skjåk kyrkje) og Bersustronda på hitsida (sørsida) av Ottaelva, Aura (tverrelv frå Aursjoen) og grendene Reppen og Ramstadstronda på andre sida.|[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]] (2011)}}
'''[[Skjåk: Geografi, ressursgrunnlag og næringsliv|Geografien og ressursgrunnlaget i Skjåk]]''' har gjort at næringslivet heilt opp mot våre dagar i all hovudsak har vore jord- og skogbruksbasert. Dei store utmarksområda og høgfjellsstrekningane innan kommunen har vore utnytta som ein integrert del av gardsdrifta, og i nyare tid også til reiseliv, ferie- og fritidssyslar. Vassdraga har frå 1920-åra av vore utnytta til kraftproduksjon, seinast med utbygging av [[Øvre Otta]] på 2000-talet. Næringslivet er i dag etter måten differensiert, med eit ikkje ubetydeleg innslag av industri i bygdesenteret [[Bismo]].</onlyinclude>
'''[[Skjåk: Geografi, ressursgrunnlag og næringsliv|Geografien og ressursgrunnlaget i Skjåk]]''' har gjort at næringslivet heilt opp mot våre dagar i all hovudsak har vore jord- og skogbruksbasert. Dei store utmarksområda og høgfjellsstrekningane innan kommunen har vore utnytta som ein integrert del av gardsdrifta, og i nyare tid også til reiseliv, ferie- og fritidssyslar. Vassdraga har frå 1920-åra av vore utnytta til kraftproduksjon, seinast med utbygging av [[Otta (elv)|Øvre Otta]] på 2000-talet. Næringslivet er i dag etter måten differensiert, med eit ikkje ubetydeleg innslag av industri i bygdesenteret [[Bismo]].</onlyinclude>


== Landskap og arealfordeling ==
== Landskap og arealfordeling ==
I Skjåk utvidar [[Ottadalen]] seg til ein vid, open u-dal med flat dalbotn. Landskapet er forma av istida og av avsetningane frå breelver og bresjøar etter som isen trekte seg attende. Berggrunnen er nokså einsarta og består av gneis. Austdelen av bygda (hovudsoknet og den austlegaste delen av [[Nordberg]], aust for [[Skjåk almenning|ålmenningsgrensa]]) er prega av ope, samanhengande jordbrukslandskap, medan Nordberg i vest har mykje furuskog med mindre jordbruksgrender og spreidde enkeltbruk innimellom.
I Skjåk utvidar [[Ottadalen]] seg til ein vid, open u-dal med flat dalbotn. Landskapet er forma av istida og av avsetningane frå breelver og bresjøar etter som isen trekte seg attende. Berggrunnen er nokså einsarta og består av gneis. Austdelen av bygda (hovudsoknet og den austlegaste delen av [[Nordberg (i Skjåk)|Nordberg]], aust for [[Skjåk almenning|ålmenningsgrensa]]) er prega av ope, samanhengande jordbrukslandskap, medan Nordberg i vest har mykje furuskog med mindre jordbruksgrender og spreidde enkeltbruk innimellom.




Linje 46: Linje 46:
[[Bilde:Skjaak_Arealtyper.jpg|right|300px]]
[[Bilde:Skjaak_Arealtyper.jpg|right|300px]]


Gjennom hovuddalføret renn [[Ottaelva]], med utspring frå [[Djupvatnet]] på [[Geirangerfjellet]]. Einaste sidedalen med fast busetnad innan kommunen, er [[Åstradalen]] i sørvest, med grenda [[Bråtå]]. Elva [[Åstra]], med utspring i [[Liavatnet]], møter Otta ved [[Dønfoss]]. Større sideelver elles er [[Tora]] frå [[Tordalen]], [[Framrusta]] frå [[Raudalen]], [[Tundra]] frå [[Tundradalen]], [[Skjøla]] frå [[Lundadalen]] og [[Aura]] frå [[Aursjoen]]. Storelva Otta, og sideelvene Framrusta (Raudalsvatnet) og Aura (Aursjoen) har vorte regulerte til kraftutvinning.  
Gjennom hovuddalføret renn [[Otta (elv)|Ottaelva]], med utspring frå [[Djupvatnet]] på [[Geirangerfjellet]]. Einaste sidedalen med fast busetnad innan kommunen, er [[Åstradalen]] i sørvest, med grenda [[Bråtå]]. Elva [[Åstra]], med utspring i [[Liavatnet]], møter Otta ved [[Dønfoss]]. Større sideelver elles er [[Tora]] frå [[Tordalen]], [[Framrusta]] frå [[Raudalen]], [[Tundra]] frå [[Tundradalen]], [[Skjøla]] frå [[Lundadalen]] og [[Aura]] frå [[Aursjoen]]. Storelva Otta, og sideelvene Framrusta (Raudalsvatnet) og Aura (Aursjoen) har vorte regulerte til kraftutvinning.  


Lågaste punktet i Skjåk (vestenden av vatnet [[Skim]] i Ottaelva) ligg på 364 over havet. Høgste punktet er den høgste av [[Hestbrepiggane]] på 2172 m.o.h., og det er i alt 17 fjelltoppar over 2000 meter innan kommunegrensene.
Lågaste punktet i Skjåk (vestenden av vatnet [[Skim]] i Ottaelva) ligg på 364 over havet. Høgste punktet er den høgste av [[Hestbrepiggane]] på 2172 m.o.h., og det er i alt 17 fjelltoppar over 2000 meter innan kommunegrensene.